Tospråklighet og vokabular : En kvantitativ undersøkelse av språkmiljøets betydning for vokabular hos tospråklige førskolebarn

Abstract

De ulike minoritetsspråklige gruppene i Norge er stadig voksende, og i Oslo-skolen utgjør de en betydelig del av elevmassen (Nielsen, Haugsbø & Ertesvåg, 2010). Skal man sørge for at denne gruppen blir godt ivaretatt og blir gitt det beste utgangspunktet for skolegang og videre arbeidsliv, kan forskning bidra til å belyse hvilke elementer som er viktige. En faktor som er viktig i skolesammenheng er lesing, og et godt ordforråd hos et barn utgjør grunnlaget for god leseforståelse (Dixon, 2009; Lervåg & Melby-Lervåg, 2009). Viktigheten av et godt ordforråd har vært utgangspunktet for denne oppgaven, og ønsket har nærmere bestemt vært å se på hvilke faktorer som kan bidra positivt i barnas språkutvikling. Hjemmet er for de fleste barn det viktigste språkmiljøet i de første leveårene, og familiemedlemmene blir barnas språkmodeller. Denne oppgaven har rettet seg mot å se nærmere på hvordan språkvalget i hjemmet kan påvirke tospråklige barns ordforråd. Det har ledet frem til følgende problemstilling:”Hvilken sammenheng er det mellom reseptivt vokabular og valg av språk i hjemmet hos norske femåringer med urdu eller panjabi som morsmål?”

Denne studien har undersøkt hvilken sammenheng det er mellom reseptivt vokabular og valg av språk i hjemmet hos femåringer som har urdu eller panjabi som morsmål og norsk som andrespråk. Mer spesifikt har det blitt sett på om det språket familiemedlemmer og barnet bruker i hjemmet kan forklare noe av variasjonen til barnets ordforråd på norsk og morsmålet.

Studien bygger på en kvantitativ metodisk tilnærming med et ikke-eksperimentelt design. Utvalget består av 66 barn i Oslo og omegn som er tilknyttet til forskningsprosjektet ”Språkutvikling hos barn med urdu eller panjabi som morsmål”. For å kartlegge barnas ordforråd på norsk og enten urdu eller panjabi er The British Picture Vocabulary Scale blitt benyttet. Hvilket språk som brukes i kommunikasjon i hjemmet er blitt målt ved hjelp av et spørreskjema som foreldrene har besvart.

Ettersom barnehagen utgjør en stor del av hverdagen for mange av barna, er antall timer barna tilbringer i barnehagen brukt som kontrollvariabel. For å undersøke sammenhengen mellom de ulike variablene ble det utført korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Analysene er utarbeidet i det statistiske analyseprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS).

Resultatene viste at mors valg av språk hadde et signifikant unikt bidrag til barnets ordforråd på urdu. Barnets ordforråd på norsk viste ingen sammenheng med familiemedlemmenes valg av språk. Derimot forklarte antall timer tilbrakt i barnehagen per uke en betydelig del av barnets ordforråd på norsk. Disse resultatene indikerer at språket mor velger å bruke i kommunikasjon med barnet kan påvirke barnets ordforråd på urdu, mens andre faktorer, blant annet den tiden barnet tilbringer i barnehagen, forklarer barnets ordforråd på norsk.