Teoretisk gjennomgang av PALS og Skjervheims kritikk av positivismen : PALS, positivisme i forkledning?

Abstract

Bakgrunn ”Positiv atferd støttende læringsmiljø” (PALS), er et program for forebygging av problematferd som blir brukt i en rekke norske skoler. Resultatene er gode. Imidlertid blir det også kritisert. På 1960-tallet rettet filosofen Hans Skjervheim en kritikk mot positivisme i pedagogikken. Positivismekritikken omhandlet blant annet at samfunnsvitenskapen ikke kan nytte seg av naturvitenskapens kriterier for vitenskapelighet, i hvert fall ikke uten noen forbehold. Denne bakgrunnen har ledet til en interesse for å undersøke om den kritikken Skjervheim rettet mot positivisme i pedagogikken for 50 år siden, også kan være en relevant kritikk mot PALS-programmet.

Problemstilling Med dette er oppgavens overordnete problemstilling: PALS – positivisme i forkledning? Fra den overordnete problemstillingen er det blitt utledet tre forskningsspørsmål: 1. Hvilken kritikk rettet Skjervheim mot positivistiske elementer i pedagogikken? 2. Kan denne kritikken også være relevant mot PALS-programmet? 3. Kan innspillene til Skjervheim være viktige i den videre debatten om PALSprogrammet?

Metode og materiale For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av en dokumentanalyse av PALS-programmet. Materialet har vært lærebøker om PALS-programmet og en del litteratur som omhandler det teoretiske grunnlaget programmet bygger på. Jeg har også benyttet meg av en dokumentanalyse med Skjervheim-materialet, der jeg for det meste har holdt meg til primærkilden. I bearbeidingen av kildematerialet har jeg anvendt en dialektisk-hermeneutisk arbeidsmetode.

Resultat og konklusjon Oppgaven mener å avdekke at det finnes noen positivistiske spor i PALSprogrammets teoretiske bakgrunn, det forskningsmessige grunnlaget og hvordan organisering, innhold og tiltak er utformet. Dette er forsøkt belyst gjennom eksempler fra Skjervheims positivismekritikk, samt at det er sagt noe om hvordan Skjervheim kan påvirke den videre utviklingen av programmet. Det teoretiske materialet som er nyttet, gir ikke noe klart svar på problemstillingen utover det som er nevnt over. For videre avklaringer og konklusjoner, bør det samme bakgrunnsstoffet nyttes i en empirisk oppgave.