| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Flere forskere påpeker behovet for forskning om hvilken rolle logopeden kan ha for å øke livskvaliteten til sine klienter. Mens logopedens rolle tradisjonelt har vært å jobbe med språket hos afasirammede, har livskvalitet de siste årene seilet opp som det overordnede målet for behandling. Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke hvordan afasirammede selv mener logopedisk behandling kan bidra til å gi dem god livskvalitet.
Problemstilling:
Problemstillingen i oppgaven er todelt. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan logopeden bidra til at mennesker med mild afasi kan oppleve god livskvalitet? Som en forutsetning for å kunne svare på dette bør man vite hvordan å få afasi kan påvirke livskvaliteten, og underproblemstillingen, som nødvendigvis må tas opp før man ser på hva logopeden kan gjøre, vil dermed være: Hvordan kan livskvaliteten bli påvirket hos mennesker som får mild afasi?
Bakgrunnen for drøftingen av afasiens påvirkning på livskvaliteten, vil i oppgaven være at livskvalitet både kan sees som en funksjon av tilfredsheten på ulike livsområder (en bottom-up-tilnærming), og at overordnet tilfredshet med livet kan påvirke hvordan ulike situasjoner og påvirkninger blir oppfattet (en top-down-tilnærming).
Metode
Det er i oppgaven valgt en kvalitativ tilnærming, med intervju som metode. Det var i utgangspunktet tenkt å intervjue tre til fem afasirammede, men det viste seg å være vanskelig å få tak i deltakere som oppfylte utvalgskriteriene. Det endelige utvalget besto av tre menn mellom 59 og 76 år. Etter at alle tre var intervjuet, ble det gjennomført et oppfølgingsintervju med hver av de to første informantene. En fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming var utgangspunkt for analysen.
Utvalget i studien var altfor lite til at resultatene kan generaliseres til andre afasirammede, men målet med oppgaven er å gi et innblikk i hvordan livskvaliteten kan bli påvirket av å få afasi, og få tre afasirammedes perspektiver på hvordan logopeden kan være en støtte for å opprettholde god livskvalitet etter man har fått afasi.
Resultater og drøfting
Selv om informantene i studien hadde mild afasi, hadde språkvanskene innvirkning på deres livskvalitet. Afasien påvirket deres identitetsfølelse, og hadde betydning for sosiale forhold. Informantene hadde ulike måter å takle disse utfordringene på, én ønsket å skjule vanskene mest mulig, mens to andre var relativt åpne om vanskene sine. Det kunne virke som det å akseptere at man har fått en vanske var et viktig grunnlag for god livskvalitet.
Det informantene ønsket mest fra logopeden, var direkte hjelp med å få tilbake sin språklige fungering. Når informantene forteller at rask språklig progresjon har hatt en avgjørende betydning for deres gode livskvalitet, kan dette tyde på at direkte språktrening kan ha positiv effekt på livskvaliteten til mildt afasirammede, i alle fall er det ingen grunn til å anta at direkte språktrening vil ha en negativ effekt. Informantene hadde likevel også meninger om hvordan språktreningen burde legges opp, og det blir i oppgaven drøftet hvordan også dette kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. For å sørge for best mulig utbytte for den afasirammede, bør logopeden altså ha top-down-prosesser i bakhodet ved direkte språktrening.
Konklusjonen i studien er at logopeden kan ha en viktig rolle for å øke livskvaliteten til afasirammede, og at hjelp med å få språket tilbake vil være en viktig del av dette. | nor |