Bruk av konkretiseringsmateriell på mellomtrinnet : en kvantitativ undersøkelse fra lærerens perspektiv

Abstract

Bakgrunn og formål

Matematikkopplæringen på mellomtrinnet er preget av at elevene skal utvikle reflekterende matematikkferdigheter som kan brukes til å gjennomføre abstrakte regneoperasjoner (Utdanningsdirektoratet, 2006). Matematikkfaget er omfangsrikt og har stor bredde både i undervisningsmetoder og fagområder. Konkretiseringsmateriell kan være et viktig hjelpemiddel når elever skal opparbeide seg abstrakte matematikkferdigheter. Marit Holm (2007) beskriver problematikken med å abstrahere kjent kunnskap for å tilegne seg matematiske ferdigheter på et høyere nivå. Både media og utdanningspolitikk har fokus på matematikkresultatene i skolen. I hovedresultatene fra Trends in International Mathematics and Science Study (heretter: TIMSS) skårer norske elever på 4. trinn signifikant lavere enn det internasjonalt skalerte gjennomsnittet (Grønmo & Bergem, 2009b). En longitunell undersøkelse gjennomført av Engström og Magne (2006) viser at 15 prosent av avgangselevene fra den svenske grunnskolen går ut med matematikkferdigheter tilsvarende fjerdeklassenivå. På bakgrunn av dette ønsker vi å se på hvordan matematikkundervisningen i skolen legges opp. Vi har derfor valgt å se nærmere på hvordan konkretiseringsmateriell brukes på mellomtrinnet gjennom følgende problemstilling:

Problemstilling “Hvordan bruker lærere på mellomtrinnet konkretiseringsmateriell i matematikkundervisningen?”

Metode og utvalg Til å belyse problemstillingen er det valgt en kvantitativ metode med deskriptivt design for å få frem bredden i datagrunnlaget. Det utarbeidede måleinstrumentet er en internettsurvey, som er laget og distribuert gjennom universitetets eget verktøy for nettundersøkelser (www.nettskjema.uio.no). For å få et solid datagrunnlag ønsket vi å komme i kontakt med så mange respondenter som mulig. Internettsurvey ble derfor valgt som den best egnede innsamlingsmetoden for vår undersøkelse. Vårt utvalg består av de lærerne som mottok undersøkelsen og valgte å delta.

Analyse De innsamlede data er overført fra nettskjema til SPSS (heretter: Statistical Package for the Social Sciences) som er brukt for å bearbeide og analysere dataene. Microsoft Excel er benyttet til å fremstille tabeller og grafer. Vi er ute etter å beskrive datamaterialet ved hjelp av deskriptiv statistikk. Vi har benyttet korrelasjonsanalyse og Students t-test for å avdekke mønstre i vårt datamateriale.

Oppsummering Vi ser at konkretiseringsmateriell er et vanlig pedagogisk hjelpemiddel bland de spurte i vår undersøkelse. Nesten alle respondentene oppgir at de benytter konkretiseringsmateriell i undervisningen sin, i større eller mindre grad. Hyppigheten er størst i timer hvor det er gjennomgang av nytt stoff eller arbeidstimer. Dette viser at konkretiseringsmidler er et aktuelt tema på mellomtrinnet. Det funnet som overrasket oss mest var den store andelen av lærere som oppgav at elevene selv tok initiativ til bruk av konkretiseringsmateriell i arbeidstimer. Dette kan tyde på at elevene opplever bruk av konkretiseringsmateriell som et godt hjelpemiddel i selvstendig arbeid. Vi avdekket ingen forskjeller i bruk av konkretiseringsmateriell blant mannlige og kvinnelige lærere. Det eneste vi fant var en liten forskjell i bruk av selvlaget konkretiseringsmateriell. Vi fant at store deler av utvalget benytter seg av denne typen materiell.