| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Å lære å lese stiller krav til barns språklige funksjoner på flere områder og nivåer, og mye forskning har kunnet belyse sammenhengen mellom metalingvistiske ferdigheter og leseutvikling (Frost & Nielsen, 2000; Leonard, 2000; Snowling & Hayiou-Thomas, 2006). I tillegg er ferdigheter i ordgjenkjenning en forutsetning for å lære å lese (Spear-Swerling & Sternberg, 1994; Catts og Kamhi, 2005a). Forskning viser at barn som ikke kommer skikkelig i gang med lesingen i 1.klasse, ofte får lesevansker senere i skoleløpet (Juel, 1988). I tillegg viser undersøkelser i forbindelse med frafallsproblematikk, at mange elever i løpet av grunnskolen ”faller av lasset” når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og at dette har stor betydning for om ungdommene gjennomfører videregående opplæring eller ikke (Regjeringen, 2010). Lærernes kjennskap til hvordan elevens språklige bevissthet og ordgjenkjenning utvikles, er derfor en grunnleggende forutsetning for å gi elevene en tilpasset leseopplæring og hjelpe dem når de står fast. For å oppnå dette må læreren vite hvilke forkunnskaper barnet møter skolen med, og i den forbindelse vil verktøy som kartlegger barns gryende leseutvikling være til hjelp. IL-basis Gruppeprøve benyttes i 1.klasse, og skal bidra til bedre mulighet for forebygging av lese- og skrivevansker og tilrettelegging av opplæring på et tidlig stadium (Frost & Nielsen, 2000). Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke om elevenes prestasjoner på IL-basis Gruppeprøve kan være en god pekepinn på elevenes leseferdighet ett år senere, gjennom problemstillingen: Kan IL-basis predikere barns leseferdighet i 2. klasse?
Metode og materiale: Problemstillingen er belyst ved en kvantitativ metodisk tilnærming. Studiens design er deskriptiv og ikke-eksperimentell, og resultatene er dermed beskrivende og forklarende i forhold til hvilke språklige faktorer som sier noe om leseferdighet ett år senere. Datamaterialet er tilknyttet forskningsprosjektet Kunnskapsgenerering i det Spesialpedagogiske Praksisfeltet (KiSP) ved Institutt for Spesialpedagogikk. Utvalget består av 75 enspråklige elever i 1. klasse ved to byskoler i Oslo. For å kartlegge elevenes språkferdigheter ble IL-basis Gruppeprøve, BPVS, TROG og Raven benyttet, der hensikten var å se om IL-basis korrelerer med anerkjente standardiserte språktester. Videre ble elevenes leseferdigheter undersøkt ved hjelp av ordleseprøven OL120 og setningsleseprøven MiniSL1. Data er analysert gjennom deskriptiv og analytisk statistikk. Elevenes skårer på testene er videre analysert med korrelasjons- og regresjonsanalyse.
Hovedfunn: Resultatene viste flere signifikante korrelasjoner mellom IL-basis og leseprøvene (OL120 og MiniSL1), og mellom IL-basis og to av språkprøvene (TROG og Raven). IL-basis oppgavene om fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap fremhevet seg som prediktorer av elevenes leseferdighet i 2. klasse. Dette er i tråd med annen forskning som hevder at fonologiske ferdigheter (Goswami & Bryant, 1990; Liberman & Shankweiler, 1985; Wagner & Torgesen, 1987; Wagner, Torgesen, & Rashotte, 1994) og bokstavkunnskap (Foulin, 2005; Muter & Diethelm, 2001; Muter, Hulme, Snowling, & Stevenson, 2004) er særlig viktige ferdigheter for etablering av fonologiske strategier i de første stadiene av leseutviklingen (Spear-Swerling & Sternberg, 1994). I tillegg fremstod lytteforståelse som en viktig faktor i forbindelse med hvor lang tid elevene brukte på leseprøvene. Dette underbygger lytteforståelsens (språkforståelse) betydning i leseutvikling (Gough & Tunmer, 1986; Hoover & Gough, 1990). Samlet antyder disse resultatene at IL-basis Gruppeprøve kan være en anvendelig kartleggingsprøve i forbindelse med forebyggende arbeid av lesevansker i 1. klasse. | nor |