"Jeg tenker ofte på broren min og hvordan fremtiden hans vil bli" : en kvantitativ undersøkelse av ansvarsfølelse hos søsken til barn og unge med utviklingshemning

Abstract

Siktemålet med denne undersøkelsen har vært å få en bredere teoretisk og empirisk innsikt i, og forståelse av barn og unges egen opplevelse av det å ha en bror eller søster med utviklingshemning. Her med særlig vekt på ansvarsfølelse og hvilken betydning en annerledes søskenrelasjon kan ha for samvær med søsken, og hvordan vi som fagpersoner kan bli bedre i stand til å møte barn og unge med en dypere innsikt i hva det vil si å ha et søsken med utviklingshemning. På bakgrunn av dette har vi formulert følgende problemstilling:

På hvilken måte opplever barn og unge ansvar overfor søsken med utviklingshemning?

Undersøkelsens problemstilling er belyst gjennom en kvantitativ forskningstilnærming. 22 barn og unge i alderen 12-20 år besvarte et spørreskjema om på hvilken måte de opplever et særskilt ansvar for søsken med utviklingshemning. Interaksjon mellom søsken, ansvarsfølelse knyttet til søskenrelasjonen og opplevelser og erfaringer vedrørende denne relasjonen, er sentrale komponenter i spørreskjemaet. Dette bidrar til å gi innsikt i og forståelse av hvordan søsken til barn og unge med utviklingshemning opplever å ha en bror eller søster med utviklingshemning, basert på deres beskrivelser om dette. Bruk av sitater vil sammen med dette illustrere funnene og samtidig bidra til at søskens stemme kommer frem.

Forståelsesgrunnlaget for denne undersøkelsen er bygget opp med utgangspunkt i søskenrelasjoner, familien som helhet, utvikling av emosjonelle egenskaper og ulike aspekter ved ansvar. Når det gjelder utvikling av emosjonelle egenskaper vil empati og sympati, herunder også moral, samt samvittighet og skyldfølelse være sentrale. Dette fordi disse er nært knyttet til hverandre, og samtidig av relevans for ansvarsbegrepet.

I henhold til barn og unges ansvarsfølelse for søsken med utviklingshemning, viser funnene i vår undersøkelse at det er en signifikant korrelasjon mellom ”dårlig samvittighet” og ”ansvar i hverdagen”. Slik at de informantene som opplever dårlig samvittighet ved å reise ut og la bror eller søster være igjen hjemme, også opplever ansvar for bror eller søster sin hverdag. I forlengelsen av dette kan vi se at det er en signifikant korrelasjon mellom ”dårlig samvittighet” og ”dårlig samvittighet ved nei”. Dette betyr at de informantene som opplever dårlig samvittighet ved å reise ut, også opplever dårlig samvittighet ved å si nei til pass av søsken. ”Dårlig samvittighet ved å si nei” har samtidig en signifikant korrelasjon med ”jeg sier som regel ja til pass”. Slik at de informantene som får dårlig samvittighet ved å si nei til å passe søsken, som regel også sier ja til å passe sine søsken dersom de blir spurt. Videre fant vi en tendens til at guttene i vårt utvalg i større grad opplever ansvar for søskens fremtid, enn hva jentene gjør. Det viste seg også å være en avtagende ansvarsfølelse ved økt antall søsken, slik at informantene med få søsken opplevde et større ansvar for søskens fremtid.

Vi kan av vår undersøkelse se at det eksisterer stor variasjon i barn og unges opplevelser og erfaringer ved å ha et søsken med utviklingshemning, og på hvilken måte de opplever et særlig ansvar knyttet til et søsken med spesielle behov. Flere av informantene uttrykker her at en annerledes søskenrelasjon fører med seg både gleder og frustrasjon. De sier i forlengelsen av dette at de i større grad har tilegnet seg ulike egenskaper som de kanskje ikke ville utviklet på samme måte dersom de ikke hadde hatt et søsken med utviklingshemning. Blant disse finner vi toleranse, respekt, tålmodighet og selvstendighet.