Sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan; innhold og sammenheng : en dokumentanalyse

Abstract

Tittel Sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan; innhold og sammenheng. En dokumentanalyse. Bakgrunn og undersøkelsens problemstillinger Forskning tyder på at det er store variasjoner i hvordan skole og PP-tjeneste samarbeider, noe som kan føre til at sakkyndig vurdering har liten innvirkning på innholdet i individuell opplæringsplan (Eckhoff, 2000). Samtidig viser forskning at bruken av individuelle opplæringsplaner kan bety mye for å øke kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet i skolen (Nordahl & Overland, 2004). Utgangspunktet for undersøkelser ble derfor å se nærmere på i hvilken grad sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan samsvarer med lovverk, retningslinjer og hverandre. Sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan er ledd i en spesialpedagogisk tiltaks kjede som skal sikre kvaliteten på spesialundervisningen (Nilsen, 2010). Oppgavens fokus vil være på samsvaret mellom leddene i denne kjeden, og ikke på den enkelte elev. Sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan er en del av denne tiltakskjeden, og vil være materialet som samles inn og bearbeides. Undersøkelsen tar sikte på å arbeide med følgende problemstillinger;  I hvilken grad samsvarer sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan med lovverk og retningslinjer?  Hvordan er sammenhengen mellom sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan? Den første problemstillingen omhandler innholdet i sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan. Innholdet i dokumentene er regulert av lovverk og retningslinjer, og vil analyseres ut i fra en målsetning om å finne ut i hvilken grad de samsvarer med lover og retningslinjer. 3 Den andre problemstillingen handler om tilrådingen i sakkyndig vurdering kan gjenfinnes i individuell opplæringsplan. Med dette som utgangspunkt håper vi å finne ut hvordan de to leddene i tiltakskjeden samvirker. Metodisk tilnærming. Formålet med undersøkelsen har vært å vinne kunnskap om sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan både når det gjelder lover, retningslinjer og praksis. Med forannevnte som utgangspunkt ble det naturlig for oss å velge en kvalitativ tilnærmingsmetode, noe som kan gi oss en mer direkte og dypere innsikt i innholdet i de aktuelle dokumentene (Kleven, 2002 ). Dokumentanalyse ble brukt som innsamlingsmetode, og undersøkelsen preges av en hermeneutisk tilnærming. Duedahl & Jacobsens (2010) fire kriterier; autensitet, troverdighet, representativitet og betydning ble brukt for å finne pålitelige kilder som kunne gi oss et fyldig innsamlingsmaterial. Dokumentene ble analysert ut i fra to nivåer, innhold og form (Kjellstadli, 1999). Sentrale funn Når det gjelder resultatene i den første problemstillingen ser vi at både den sakkyndige vurderingen og den individuelle opplæringsplanen omtaler det lover og regelverk krever, men omtalen er varierende og i enkelte tilfeller mangelfull. Det som preger den sakkyndige vurderingen er at PP- tjenesten i liten grad omtaler realistiske opplæringsmål til elevene, og Kunnskapsløftet blir i liten grad vektlagt. Analysen av de individuelle opplæringsplanene viser at skolen i liten grad har nyttet seg av Kunnskapsløftet i sine beskrivelser av opplæringsmål, og opplæringsmålene er i gjennomgående generelle, og kan derfor være vanskelig å vurdere. Resultatene viser også at de individuelle opplæringsplanene bærer preg av standardiserte framstillinger som kan gi inntrykk av “klipp og lim”. Når det gjelder beskrivelser av opplæringsmål viser analysen at sammenhengen mellom sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan i liten grad bygger på hverandre. Dette kan henge sammen med at sakkyndig vurdering i liten grad omtaler elevens opplæringsmål, og har lite fokus på Kunnskapsløftet. Det kan føre til at det blir vanskelig for skolen å utarbeide mål for eleven på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen.