| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Denne oppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet Kunnskapsgenerering i det Spesialpedagogiske Praksisfeltet (KiSP) ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prosjektets overordnede mål er å undersøke effekten av to metodisk forskjellige intervensjonsprogrammer i forhold til vokabularinnlæring.
Jeg ønsker med denne oppgaven å se etter sammenhenger mellom lærerens betraktning av elevens ferdigheter, og hva eleven presterer på ulike kartleggingstester. Dette gjøres ved å ta for seg hvordan læreren beskriver eleven gjennom skjemaet 20 spørsmål, opp mot resultater på testene BPVS, TROG, Språk 6-16 og Raven. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling formulert:
Spesifikke språkvansker hos barn og unge. Sammenheng mellom lærerens vurdering og testresultater.
For å besvare min problemstilling på best mulig måte ble det utarbeidet følgende tre forskningsspørsmål:
• Er BPVS, TROG, Raven og Språk 6-16 valide i forhold til lærerens vurderinger?
• Vil dette også stemme i forhold til de svake barna i materialet?
• Hvordan ser testprofilen ut hos enspråklige barn med spesifikke vansker, enspråklige barn med generelle vansker, minoritetsbarn med høy nonverbal IQ og minoritetsbarn med lav nonverbal IQ?
Metode/design: Designet i denne oppgaven er ikke-eksperimentelt, og det er videre benyttet kvantitativ metode. Utvalget i undersøkelsen er utvalgt fra KISP-prosjektet. Totalt tilsvarer dette ca. 400 barn fra 1., 2., 5., 6. og 8. trinn ved to skoler i Oslo. I denne oppgaven har trinnvis utsiling blitt benyttet. Med dette menes det at utvalget siles ut og blir mindre og mindre jo mer spesifikke undersøkelsene blir. Utvalget vil derfor variere fra analyse til analyse, men vil hele veien være betraktelig mindre enn det totale utvalget.
Resultater: Undersøkelsen viser til signifikante sammenhenger mellom samtlige kartleggingstester(TROG, BPVS, Språk 6-16 og Raven) og lærerens vurdering av eleven gjennom skjemaet 20 spørsmål(N=354). Videre fremkommer det at testene skiller mellom det læreren angir som ”Store vansker” og ”Alvorlige vansker” på en god måte gjennom diskriminantanalysen. Testprofilen til barn i kategorien ”Spesifikke vansker” viser til en sensitivitet mellom TROG og Raven. Enspråklige med middels eller høy nonverbal IQ ser ut til også å skåre høyt på TROG. Disse barna gjør det samtidig svakt på de ekspressive deltestene ”ordspenn” og ”begreper”, noe som vil si at språk 6-16 egner seg meget godt til å skille de spesifikke fra de generelle vanskene.
Diskusjon: Oppgaven viser til valide sammenhenger mellom lærerens vurdering og testene, og kan med dette bekrefte den statistiske validiteten. Videre kan det antas at den økologiske validiteten er ivaretatt ved at en lærer normalt har god kjennskap til barnets omgivelser. På grunn av de signifikante sammenhengene undersøkelsen viser til, vil en kunne si at resultatene er overførbare til liknende situasjoner. Det er viktig å påpeke en mulig trussel til den ytre validiteten ved måten utvalget er gjort på. Videre drøftes forskningsspørsmålene i lys av lærerens betydning, grupperingen av elever og de minoritetsspråklige barnas hverdag.
Konklusjon: Oppgaven konkluderer med at det finnes signifikante sammenhenger mellom lærerens vurdering av barna og testresultatene. Den påpeker videre viktigheten av å bruke ulike metodiske tilnærminger i kartleggingsarbeidet, for å skape en god oversikt over barnas språkferdigheter. Det blir også drøftet rundt en mulig fortsettelse av dette forskningsarbeidet. | nor |