Relevant og meningsfull opplæring : - En kvalitativ studie av atferdsvanskelige elevers opplevelse av god opplæring

Abstract

Problemstilling: Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan skape rom for god opplæring for elever med atferdsvansker, gjennom bruk av en praksisnær og variert undervisning? Fra problemstillingen har jeg utarbeidet noen forskningsspørsmål som avgrenser og belyser denne. Gjennom kvalitative intervjuer søker jeg å belyse dette: 1) Når opplever studiens tre informanter god læring? 2) Hvordan kan læringssituasjonen legge til rette for en meningsfull skolehverdag for eleven? 3) Har elevens sosiale tilhørighet i klassen noe å si for hans opplevelse av læring?

Bakgrunn og formål: Valg av tema for oppgaven har utgangspunkt i min interesse for atferdsvanskelige elever, min utdannelse innenfor psykososiale vansker og min faglærerutdanning i kunst og håndverk. I løpet av flere praksisperioder har jeg sett at praktisk arbeid har hatt stor betydning for elever i ulike opplæringssammenhenger, og jeg ønsket gjennom arbeidet med denne masteroppgaven å tilegne meg mer kunnskap på dette området. I stortingsmelding nr. 39 (2002-2003) står det skrevet at «estetiske læreprosesser skal være en integrert del av elevenes læring og må derfor gjennomsyre skolenes pedagogiske virksomhet og de omgivelsene læringen foregår i». Den generelle delen av læreplanen (2006) innleder også med at «Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst.» Nasjonale styringsdokumenter (St. meld. nr. 39, 2002-2002; St. meld. nr. 22, 2010-2011) og den generelle delen av læreplanen (2006) vektlegger utvikling av «hele» mennesket. Det poengteres at skapende virksomhet og refleksjon skal vektlegges i alle fag. Også i stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) fremheves betydningen av praksisnære og varierte undervisningsmetoder for å styrke elevenes motivasjon og mestring. Dessverre kan ambisjonene til nevnte styringsdokumenter og den generelle delen av læreplanen muligens være langt fra realiteten i den daglige virksomheten i skolen. Målene i den generelle delen av læreplanen (2006) kan bli overskygget av krav fra de enkelte fagplanene der den tradisjonelle teoretiske læringstradisjonen veier tungt. Det kan se ut til at det er lite samsvar mellom regjeringens intensjoner og opplæringen generelt. I en del tilfeller kan ønske om å komme gjennom et stort pensum, og å oppnå gode resultater på nasjonale prøver, få for mye oppmerksomhet. I denne oppgaven kommer jeg til å undersøke hva «god opplæring» kan være for elever med spesielle behov. Bruk av en praktisk og variert undervisning vil bli lagt fram som et redskap for å skape motivasjon og økt mestring hos elvene i undersøkelsen.

Metode: Studien ble utført som en kvalitativ intervjuundersøkelse der tre elever med atferdsvansker reflekterer rundt hva «god opplæring» er for dem. Elevene snakket blant annet om hva de opplevde som bra og dårlig med skolen, og hva som skulle til for at de skulle huske det læreren snakket om. Det var en utfordring å intervjue denne elevgruppen, og dette førte til et begrenset materiale. Elevene som stilte opp var ellers greie og ha med å gjøre og de ga meg verdifull førstehåndsinformasjon om deres situasjon og opplevelser rundt temaet. I bearbeidelsen av datamaterialet ble Giorgis fenomenologiske analysemodell tatt i bruk. Den hjalp meg med å strukturere materiale, oppspore hovedtendenser i dataene og analysere dette videre.

Resultater og konklusjon: Dataene kan tolkes slik at studiens tre informanter opplevde deler av undervisningen som meningsløs. Elevene opplevde også deler av undervisningen på spesialskolen som engasjerende og spennende, dette hovedsaklig i de praktiske og varierte fagene. Elevene formidlet en opplevelse av «god opplæring» i situasjoner som engasjerte og var positive, og gjennom oppgaver som ga eleven en mestringsfølelse. Engasjementet hos elevene ble vekket da de kunne lage noe, lære noe, ute på tur eller gjennom oppgaver som bygde på deres interesser. Elevene kunne gi inngående beskrivelser av disse oppgavene og de fortalte engasjert om alle deler av oppgavens gjennomføring og hva de hadde lært. De mer teoribaserte oppgavene ble ikke nevnt i intervjuene. Elevene kunne ikke komme på hva de jobbet med i de teoretiske fagene. Dette kan si noe om hvordan elevene lærer og hva de får ut av den deduktive teoribaserte undervisningen versus de praktiske induktive læringsmetodene. Studien kom frem til at elevene i undersøkelsen kan ha et bedre utbytte av en praksisnær og variert undervisning, en undervisning som gir mening og som lager rom for mestringsopplevelser.