Det er lett for deg å si! : om elever som stammer og deres opplevelse av skolehverdagen

Abstract

Bakgrunn og formål: Stamming som kommunkasjonsforstyrrende vanske, kan prege hverdagen til den som stammer i ulik grad. På bakgrunn av praksisperioden i stammefeltet, fattet jeg interesse for hvordan skolehverdagen oppleves for ungdom. Formålet med oppgaven er å få et innblikk i hvordan informantene opplever ulike sider av skolehverdagen. Oppleves stammingen som en hindring på noe vis og hvordan møter eleven disse eventuelle hindringene? Jeg ønsket også å undersøke om elvene opplever at stammingen preger deres selvbilde og om de generelt har en opplevelse av at logopedisk trening har nytteverdi i deres hverdag som skoleelever. Tanken er at et innblikk i disse informantenes livsverden, kan bidra til at jeg som blivende logoped i høyere grad kan være en støtte i denne fasen av livet for personer som stammer. Problemstilling: Problemstillingen lyder som følger: Hvordan oppleves skolehverdagen for elever som stammer? Som en støtte i å forsøke å besvare denne problemstillingen, utarbeidet jeg disse forskningsspørsmålene: - På hvilken måte nyttegjøres logopediske teknikker i skolehverdagen? - Oppleves stammingen som et hinder på det faglige og/eller det sosiale plan? - Har stammingen og selvbildet påvirket hverandre i løpet av skoletiden? - Har stammingen påvirket valg av utdanning, og tanker om yrke? I så fall på hvilken måte? Metode: Med utgangspunkt i problemstillingen, valgte jeg kvalitativ metode som tilnærmingsmetode. En kvalitativ tilnærming har som formål å skape en forståelse av ulike fenomener relatert til ulike situasjoner mennesker møter i sin virkelighet (Dalen 2004). Formålet med prosjektet gjorde at jeg valgte semistrukturert intervju som forskningsmetode. Dette ga meg mulighet til å innhente informasjon som bidro til å belyse problemstillingen, samtidig som det ga rom for refleksjoner hos informanten i løpet av intervjusituasjonen. Jeg benyttet en utarbeidet intervjuguide som forskningsverktøy. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Jeg benyttet videre tematisering som utgangspunkt for analysen, en tematisering som baserte seg på intervjuguiden og de tilhørende områdene. Jeg kodet materialet under samlende tema, for å opprette hovedkategorier. Videre analyserte jeg materialet med utgangspunkt i disse og tilhørende underkategorier. Utvalget bestod av fire gutter i alderen femten til atten, de har alle vært eller er i logopedisk behandling. Informantene ble innhentet via logoped. Resultater: Undersøkelsen gir et innblikk i informantenes opplevelse av deres skolehverdag, stammingen tatt i betraktning. Informantene sier at de opplever kontakten med logoped som nyttig. De har varierte oppfatninger av graden av nytteverdi, og det å få oppfølging og støtte av logoped er noe som strekkes frem. Samlet sett opplever informantene å få frem det de kan, i det muntlige arbeidet på skolen. De har ulike metoder for å få til dette, men alle har funnet frem til en ordning som fungerer på en ok måte for hver av dem. Alle informantene forteller om generell sosial trivsel på skolen. Et fellestrekk er at det vektlegger betydningen av førsteinntrykk når de snakker om etablering av nye relasjoner. Dette kan sees i sammenheng med at de har tidligere negative erfaringer med talesituasjoner, som fremdeles henger igjen. Guitar (2006) påpeker at avanserte stammere viser tendens til å begrense sin deltagelse i for eksempel sosiale sammenhenger. Samtlige informanter gir inntrykk av at de i lite merkbar grad preges av folks reaksjoner på deres stamming. De understreker dog at dette varierer i tråd med ulike betingelser for tilstedeværelsen av deres stamming. Overvekten av informanter opplever ikke at stammingen i spesielt merkbar grad legges til grunn hvor hvordan de ser på seg selv. Når de allikevel av og til erfarer at stammingen preger deres selvbilde, er dette i sammenheng med betingelser som preger stammingens tilstedeværelse i økt grad (Bloodstein 1995). Samlet sett viser informantene at de ikke ville valgt annerledes når det gjelder videre studier og fremtidig yrke. Allikevel nevner de at de anser enkelte yrker som mindre aktuelle, med tanke på det å ha en kommunikativ vanske.