| dc.description.abstract | Arbeidstittel: Holdninger til taleflytvansker
Bakgrunn og hensikt med prosjektet: Taleflytvansker er et av emnene i studieretningen logopedi, som var vårt fordypningsfag i første år av dette 2-årige masterstudiet. Taleflytvansker, som består av stamming og løpsk tale, hadde ulikt fokus i vår pensumlitteratur. Det var hovedvekt på kunnskapsformidling av stamming, mens bare få sider var viet temaet løpsk tale. I praksisperioden innen taleflytvansker opplevde vi også å møte disse to vanskene i svært ulik grad. Vi møtte daglig klienter som stammet, men ingen med løpsk tale. Vårt møte med løpsk tale ble derfor gjennom en amerikansk film med intervjuer av personer med løpsk tale og deres logopeder. Både menneskene i filmen og de vi møtte daglig, fortalte at ungdomsskolealderen er utfordrende som elev med taleflytvansker og at lærere i svært stor grad er betydningsfulle. Elever med taleflytvansker kan ha behov for logoped. For at elevene skal kunne få et maksimalt utbytte av nødvendige logopediske tiltak, må lærerne legge til rette for at elevene skal kunne videreføre tiltakene i klassesituasjonen. Dette forutsettes av et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Vi er av den oppfatning at læringsmiljøet for elever med taleflytvansker vil være avhengig av lærernes holdninger til vanskene. Holdninger elevene møter vil også være med på å danne grunnlaget for den videreutviklingen som menneske. Gode erfaringer fra skoletiden kan være med på å gi en solid ballast for livet som ligger foran dem. Å ha innsikt i hvilke holdninger ungdomsskolelærere har stamming og løpsk tale, og om det er ulike holdninger til vanskene, vil derfor være nyttig for oss som logopeder.
Problemstiling: Hvilke holdninger har ungdomsskolelærere til taleflytvansker?
- Har lærerne ulike holdninger til stamming og løpsk tale?
- Hvilken betydning kan holdningene få for elever med taleflytvansker?
Metode: Vi har arbeidet med problemstillingen vår gjennom en kvantitativ tilnærming. For innhenting av data har vi tatt i bruk den norske oversettelsen av the Public Opinion Survey of Human Attributes (POSHA). POSHA er et spørreskjema utarbeidet av Kenneth St. Louis (2009) og oversatt til norsk av Hilda Sønsterud, Ragnhild Rekve Heitmann, Helene Kvenseth og Kenneth St. Louis (2011). St. Louis koordinerer for tiden en multinasjonal studie med formål å måle offentlige holdninger til menneskelige karakteristikker, blant annet stamming og løpsk tale. Vårt masterprosjekt er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Hilda Sønsterud, ansatt i Statped, Bredtvet kompetansesenter. Hilda Sønsterud er ansvarlig for prosjekter på Østlandet som bidrar med informasjon til St. Louis. Sønsterud har inngått avtale med Universitetet i Oslo, som åpnet for at vi kunne gjennomføre vårt masterprosjekt som en del av det norske bidraget til den multinasjonale undersøkelsen.
Vi har delt ut POSHA (Sønsterud et al., 2011) til 65 ungdomsskolelærere i fire kommuner i to ulike fylker i Norge. Det var i alt 39 lærere som valgte å svare på spørreskjemaet, og disse arbeidet ved fire forskjellige skoler. Det er informasjon om holdninger til stamming og løpsk tale, som er av interesse for vårt prosjekt. Dataene er lagt inn, bearbeidet og analysert i SPSS versjon 16.0.
Resultat: Dette prosjektet kan si noe om våre informanters holdninger til stamming og løpsk tale. I forkant av undersøkelsen hadde vi en formening om at det kunne være noen ulike holdninger til de to vanskene. Begrunnelsen for dette er at vi er blitt gjort oppmerksomme på at det er en betydelig mindre kunnskaps- og informasjonsformidling om løpsk tale, enn om stamming. Ved å analysere og tolke svarene ungdomsskolelærerne har gitt, ser det ut til at de har nøytrale holdninger til både stamming og løpsk tale. Det er i liten grad forskjeller i holdningene. Vi ser for øvrig at lærerne generelt er mer usikre i sine oppfatninger av mennesker med løpsk tale, sammenlignet med stamming. Nøytrale holdninger vil kunne hindre at elever med taleflytvansker oppfatter seg selv negativt, i motsetning til om lærernes holdninger hadde vært negative. Lærernes holdninger vil påvirke de andre elevens holdninger. Dette kan igjen bety at læringsmiljøet, herunder også det psykososiale miljøet, ikke påvirkes negativt av lærerne. At lærerne er mer usikre i sine oppfatninger av mennesker med løpsk tale kan komme av at lærerne har mindre kjennskap til løpsk tale, og fordi elevene selv ofte ikke er klar over sin egen vanske. Dette kan føre til at elever med denne vansken ikke blir fanget opp og får den hjelpen de trenger. | nor |