Abstract
Formål og bakgrunn
I denne studien belyses yngre afasirammedes opplevelse av livskvalitet. Afasi er språkvansker etter ervervet hjerneskade. Et hjerneslag kan komme brått og uventet, og medføre vedvarende vansker i livet. I 89 prosent av tilfellene rammes mennesker over 65 år. Denne undersøkelsen omhandler fire mennesker som fikk hjerneslag før fylte 50 år.
Formålet med denne undersøkelsen er få et innblikk i yngre afasirammedes opplevelse av egen livskvalitet. På hvilken måte har afasi betydning for opplevelsen av egen livskvalitet? Hvilke områder av livet oppleves begrenset av afasi? Det finnes ikke mye kvalitativ forskning på yngre afasirammedes selvrapporterte livskvalitet. Denne undersøkelsen kan derfor være et bidrag til dette feltet, ved å belyse hvordan yngre afasirammede opplever sin livssituasjon.
Problemstilling
Problemstillingen ble formulert på bakgrunn av undersøkelsens formål, og er som følger:
På hvilken måte beskriver yngre afasirammede sin egen livskvalitet?
Problemstillingen er konkretisert i tre forskningsspørsmål:
På hvilke områder i livet opplever yngre afasirammede begrensninger?
På hvilke områder oppleves størst endring?
På hvilken måte har afasi innvirkning på opplevelsen av egen livskvalitet?
Metode og utvalg
For å få innsikt i yngre afasirammedes opplevelser og vurderinger, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming og et semistrukturert intervju. Utvalget består av fire informanter, tre kvinner og en mann. Informantene fikk hjerneslag da de var i 20-, 30- eller 40-årene. Tre logopeder videreformidlet kontakt med informantene, enten ved skriftlig informasjonsskjema eller ved muntlig informasjon. Transkriberingen var til en viss grad bundet av etiske forhold, og intervjuene ble derfor transkribert med fokus på mening, ikke form. Datamaterialet ble analysert ved en fenomenologisk analyse. Analysedelen presenterer seks hovedtema: Informantenes reaksjoner knyttet til å få et slag, opplevelse av begrensninger, indre støtte og motivasjon, ytre støtte og motivasjon, opplevelse av endring og opplevelse av livskvalitet. Informantens fortellinger danner utgangpunkt for drøfting, og vil knyttes opp mot teori under hvert tema. Informantenes opplevelse av livskvalitet drøftes under analysedelens siste del, opplevelse av livskvalitet.
Resultater
Informantene er bevisst egne begrensninger, som påvirkes av økt tretthetsfølelse og språkvansker. Begrensninger oppleves innen deltakelse og engasjement i aktivitet og sosial omgang. Det er også mulig at afasi påvirker eget selvbilde, i form av det å leve opp til egne standarder. Samtidig fokuserer informantene på de positive sidene i livet, og opplever selv å være i godt humør. Informantene opplever ikke at afasi setter begrensninger i forhold til å oppleve glede. I tillegg er nye muligheter som gir opplevelse av mestring, sammen med familie, venner, barn og det få bruke egne ressurser med på å gi informantene glede, støtte og motivasjon i hverdagen.
Konklusjon
Undersøkelsen konkluderer med at de yngre afasirammede, informantene i denne undersøkelsen, beskriver egen livskvalitet ut fra de positive forhold i livet og ikke ut fra begrensingene afasi og hjerneslaget har medført. Ut fra dette ser det ut som at det å ha afasi ikke har en stor innvirkning på deres livskvalitet. Dette kan være fordi informantene har funnet nye muligheter og tilpasset seg sin situasjon, noe som kan være med på å belyse hvilken betydning deres opplevelse av sammenheng har hatt for deres livskvalitet.