| dc.description.abstract | BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLING: Denne masteroppgaven er knyttet til et longitudinelt forskningsprosjekt ledet av forskergruppen Kunnskapsgenerering i det spesialpedagogiske praksisfeltet (KiSP) ved Institutt for spesialpedagogikk. Grunnleggende lese – og skriveopplæring er et omfattende og viktig område. Det handler om det første steget inn i skriftspråket for de som ikke kan lese fra før, men også om en automatiseringsfase som sikter mot tilegnelse av funksjonelle leseferdigheter. Tilstrekkelig skriftspråklig mestring er en sentral faktor i tilegnelsen av kunnskap, og muligheten til å få fullt utbytte av skole og utdannelse er nært knyttet til slike ferdigheter (Wold, 1996). Kunnskap om hvilke prosesser og kompetanser som inngår i utviklingen av funksjonelle leseferdigheter hos begynnerlesere og hvilke sammenhenger det er mellom disse fremstår dermed som et viktig område. Det er bred empirisk enighet om at fonologiske ferdigheter er av stor betydning for tilegnelsen av leseferdigheter (Goswami & Bryant, 1990; Byrne, 1998; Hagtvet, 1994; Stanovich, 2000; Wagner & Torgesen, 1987), men i følge Catts, Fey, Zhang og Tomblin (1999) har få studier utforsket den relative betydningen ulike, såkalte ikke-fonologiske ferdigheter (Nation &Snowling, 2004), har for lesing.
Problemstillingen som belyses i denne oppgaven er: ”Hvilken sammenheng er det mellom grammatisk forståelse og vokabular og leseferdigheter hos begynnerlesere?” Fokuset vil være på den reseptive siden av begge de nevnte språkområdene og på disses relasjon til ferdigheter i både ordlesing og leseforståelse. Elevene i utvalget ble testet på 2. og 3. trinn, og på bakgrunn av dette longitudinelle designet ble problemstillingen utvidet med følgende tre forskningsspørsmål: 1. ”Er det forskjellige sammenhenger mellom grammatisk forståelse og vokabular og leseferdigheter på 2. og 3. trinn”, 2. “Hvor stor betydning har grammatisk forståelse og vokabular for leseforståelse på 3. trinn når det kontrolleres for samtidige ferdigheter i ordlesing?” og 3. ”Hvor stor betydning har grammatisk forståelse og vokabular for leseforståelse på 3. trinn når det kontrolleres for autoregressor (leseforståelse ett år tidligere)?”
METODE OG ANALYSE: Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av en kvantitativ metodisk tilnærming basert på et utvalg bestående av 44 enspråklige elever fra to skoler i Osloområdet. Kartleggingen av grammatisk forståelse og vokabular ble målt med henholdsvis TROG-2 og BPVS II. Ferdigheter i ordlesing ble målt med ordleseprøven OL64, og leseforståelse ble målt med setningsleseprøven MiniSL1. Non-verbale evner, målt med Raven CPM, inngikk som kontrollvariabel. Designet er deskriptivt og ikke-eksperimentelt, og dataene ble behandlet deskriptiv og analytisk ved hjelp av korrelasjons - og regresjonsanalyser. Analysene er utarbeidet i det statistiske analyseprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS).
RESULTATER OG KONKLUSJON: Korrelasjonsanalysene avdekket ingen signifikante sammenhenger mellom grammatisk forståelse og vokabular og leseferdigheter på 2. trinn, hverken når det gjaldt ferdigheter i ordlesing eller leseforståelse. Det viste seg derimot å være moderate til betydelige sammenhenger mellom grammatisk forståelse og leseforståelse (r = .43, p = .05) og mellom reseptivt vokabular og leseforståelse (r = .37, p = .05) på 3. trinn. I den påfølgende hierarkiske regresjonsanalysen, hvor de språklige variablene ble kontrollert med hverandre og med samtidige ferdigheter i ordlesing, ble reseptivt vokabular funnet ikke å kunne forklare signifikant varians i leseforståelse. Grammatisk forståelse viste seg derimot fortsatt å gi et signifikant og relativt stort bidrag (12, 3 %) på dette nivået i analysen. I den strengeste analysen, hvor det ble kontrollert for autoregressor, viste denne seg som den sterkeste prediktoren for leseforståelse på 3. trinn. Vokabular ga et lite og ikke-signifikant bidrag. Grammatisk forståelse forklarte her ytterligere 6, 6 %, og p-verdien på .052 viste at sammenhengen var svært nær, men nådde ikke signifikansnivå. Oppsummert tyder funnene på at de målte språklige ferdighetene er viktigere for leseforståelse enn for ferdigheter i ordlesing hos begynnerlesere, samtidig som språklig kompetanse synes å få økt betydning for leseforståelse etter hvert som barna blir eldre og sammenhengen mellom ferdigheter i ordlesing og leseforståelse avtar. I tillegg synes grammatisk forståelse å være en viktigere prediktor for leseforståelse hos begynnerlesere enn reseptivt vokabular. Videre ser samtidige ferdigheter i ordlesing og tidligere leseforståelse ut til å være av større betydning for leseforståelse på 3. trinn enn grammatisk forståelse og reseptivt vokabular. Funnene blir drøftet opp i mot relevant teori og empiri, og med bakgrunn i reliabilitets – og validitetsteori vurderes det hvordan ulike metodiske forhold kan ha spilt inn på undersøkelsens resultater. | nor |