Abstract
Bakgrunn for valg av tema og problemstillinger Formålet med denne materoppgaven var å vinne økt kunnskap om hvilke kommunikasjonsferdigheter som anvendes i foreldresamtaler i barnehagen, og hvilke utfordringer pedagogene møter i slike samtaler. Jeg ville gjennom min undersøkelse få kunnskap om i hvilken grad pedagogiske ledere var sine kommunikasjonskunnskaper bevisst, og hvordan de brukte kunnskapen i foreldresamtaler for å kunne skape gode relasjoner. Gjennom denne undersøkelsen ønsket jeg å kunne bidra til økt fokus på foreldresamtalen i barnehagen, og øke bevissthet rundt kommunikasjonen hos pedagogiske ledere.
Følgende to problemstillinger og forskerspørsmål ble lagt til grunn for denne masteroppgaven:
1. Hva karakteriserer kommunikasjonen mellom pedagogiske ledere og foreldre i foreldresamtalen?
• På hvilken måte anvender pedagogiske ledere kommunikasjonsferdigheter i foreldresamtaler?
2. Hvilke utfordringer møter pedagogiske ledere i kommunikasjonen med foreldre i foreldresamtalen?
• Hva karakteriserer skillet mellom det som oppleves som gode og dårlige samtaler?
Bakgrunn for valg av problemstillinger var min interesse for det som skjer i møtet mellom mennesker i foreldresamtaler i barnehagen. Både det som skjer bevisst og det er som skjer ubevisst. Etter mange års praksis fra barnehage har jeg gjort meg mange erfaringer om hvor viktig god kommunikasjon med foreldre er.
Teoretisk grunnlag for oppgaven Teoretisk utgangspunkt for denne oppgaven har vært Batesons kommunikasjonsteori som innebærer et syn om at all atferd er kommunikasjon. Jeg valgte å se foreldresamtalen ut fra et dialektisk perspektiv, og har anvendt Løvlie Schibbye som kilde. Dette for å synliggjøre den gjensidige sammenhengen mellom pedagogiske ledere og foreldre i foreldresamtalen. Kommunikative holdninger og ferdigheter som er en forutsetning for å kunne gjennomføre gode foreldresamtaler, ble en viktig del av min teoretiske ramme for intervjuguiden og masteroppgaven.
Metode Den metodiske tilnærmingen til denne oppgaven er kvalitativ. Jeg har benyttet meg av det kvalitative forskningsintervjuet for å kunne svare på mine problemstilinger. Jeg intervjuet seks pedagogiske ledere om deres fenomenologiske opplevelser av kommunikasjonen i foreldresamtaler. Det ble gjort lydopptak av alle intervjuer, som deretter ble transkribert av meg. Datamaterialet ble deretter kodet og satt sammen i samlende kategorier før det ble presentert i form av resultater fra undersøkelsen.
Resultater og konklusjon Denne undersøkelsen er et empirisk bidrag til å forstå seks pedagogiske lederes fenomenologiske opplevelse av foreldresamtaler. Undersøkelsen har tatt for seg kommunikasjonen, og utfordringer i møter mellom pedagoger og foreldre. Pedagogene har vist vilje til å skape gode relasjoner med foreldrene. De har til tider vist høy grad av kunnskap og bevissthet i forhold til å kunne skape foreldresamtaler. De har vist til situasjoner der de har brukt hensiktsmessige ferdigheter for å skape muligheter for bedre kommunikasjon. De har også vist andre tilfeller der de har handlet på bakgrunn av manglende kunnskap og dermed hindret åpen kommunikasjon mellom partene. Noen av pedagogene har hatt vanskeligheter for å se sitt eget bidrag til relasjonen mellom seg og foreldrene. Dette tilsier at det kan være for lite bevissthet og kunnskap om konkrete kommunikative ferdigheter og holdninger.
De fleste informantene opplevde det å møte følelser i foreldresamtalen som utfordrende. Balansegangen mellom å være nær, men samtidig holde avstand ble sett på som vanskelig. Informantene var opptatt av å vise foreldrene en empatisk holdning gjennom å ta følelsene på alvor.
Det var enighet blant informantene om at foreldresamtalen og kommunikasjon i denne type samtale ikke var et område som hadde mye fokus i deres barnehage. Undersøkelsen konkluderer med at et større fokus på kommunikasjon i denne type profesjonell samtale, kunne forberedt pedagogene bedre til å møte utfordringer i foreldresamtaler. Dette vil igjen skape bedre muligheter for gode foreldresamtaler med alle foreldre.