Logopeders arbeid med førskolebarn som stammer. : En kvantitativ undersøkelse

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling

Bakgrunnen for å skrive en masteroppgave om taleflyt er en interesse for stamming som kommunikasjonsvanske. I samtaler med flere som har jobbet som logopeder ble jeg gjort oppmerksom på en viss usikkerhet i det praktiske arbeidet med denne vansken. Informasjon om tiltaksfasen virket spesielt uoversiktlig og utilgjengelig. Dette gjorde meg nysgjerrig på om tiltak for førskolebarn som stammer var noe logopeder generelt synes er utfordrende. Ved å søke i litteratur og forskningsartikler oppdaget jeg at det fantes flere og svært ulike behandlingsmuligheter for denne aldersgruppen. Bildet av arbeidet med stamming i så ung alder virket sammensatt og uoversiktlig. Dermed ønsket jeg å undersøke nærmere hva logopeder gjør i kontakt med førskolebarn som stammer, og hva de tenker om dette temaet. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan logopeder nærmer seg stammebehandling for barn i førskolealder. Målet er å få svar på hva som gjøres i den norske praksisen, og hva logopedene tenker om dette arbeidet. Problemstillingen for oppgaven er: ”Hvordan arbeider logopeder med førskolebarn som stammer?” Jeg har jobbet ut ifra tre forskningsspørsmål for å få gode og utfyllende svar på problemstillingen. Spørsmålene skal gi svar på tre hovedområder eller forhold ved logopeders arbeid med denne vansken. Forskningsspørsmålene er: 1: Hvilke tiltak utfører logopeder i sitt arbeid med førskolebarn som stammer? 2: Hvordan begrunner logopeder sine valg av tiltak? 3: Hvordan oppdaterer logopeder seg på stamming hos førskolebarn?

Metode

Det er benyttet kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse på nett. Nettundersøkelsen er konstruert og administrert ved hjelp av Universitetet i Oslos tjeneste Nettskjema. Spørreskjemaet ble sendt ut til informantene ved hjelp av e-post. Utvalget består av logopeder som er medlemmer av Norsk Logopedlag, som arbeider med førskolebarn som stammer, og som det var mulig å komme i kontakt med. Utvalget består av 76 personer, og det er deres svar som vil presenteres som undersøkelsens resultater.

Dataanalyse

Dataene fra undersøkelsen er behandlet og systematisert i dataprogrammet SPSS(Statistical Package for Social Sciences). Dette gjorde det mulig å få en oversikt over materialet. Resultatene vil i stor grad beskrives og presenteres i form av tekst, tabeller og grafisk framstilling. På grunn av problemstillingens deskriptive karakter, og funnenes manglende relevante korrelasjoner, vil korrelasjonsanalyse ved hjelp av Pearsons R kun benyttes i begrenset omfang.

Resultater og konklusjoner

Resultatene fra undersøkelsen viser at logopedene velger å kombinere indirekte tiltak med direkte tiltak i sitt arbeid med førskolebarn som stammer. Logopedene arbeider i stor grad med rådgivning til foreldre og barnehagepersonell. Det direkte arbeidet dreier seg om flytskapende teknikker og tiltak rettet mot barnets reaksjoner på stamming. Kun 6.7 % av logopedene er Lidcombesertifiserte, og dette stammebehandlingsprogrammet er kun benyttet på ett barn i løpet av de siste fem årene. Tidsmangel og mangel på erfaring med vansken nevnes som utfordrende ved arbeid med førskolebarn som stammer. Logopedene i undersøkelsen velger i stor grad tiltak på bakgrunn av egenskaper eller reaksjoner fra miljøet rundt barnet, og egenskaper ved barnet. De vurderer effekten av indirekte tiltak til å være god både når det gjelder reduksjon av stammesymptomer og barnets reaksjoner. Ved de direkte tiltakene råder det større usikkerhet. Målsetningene ved arbeidet er i stor grad å redusere negative reaksjoner på stamming, både hos barnet og de voksne. For å øke sin kunnskap på området har logopedene deltatt på kurs og oppsøkt faglige nettverk. 14.4 % har tatt videreutdanning for å oppdatere seg. Andre logopeder, fagbøker og tidsskrifter benyttes for å skaffe informasjon dersom det er noe de er usikre på i arbeidet sitt. Logopedene vurderer tilgjengeligheten på god informasjon om stammebehandling til å være middels god. 86.5 % av informantene ønsker seg mer forskningsbasert kunnskap om stamming i førskolealder. De ønsker informasjon om både kartlegging, metoder og effekt av tiltak.