Empowerment : et paradigmeskifte i spesialpedagogisk rådgivning? : en fagkritisk studie av empowerment som prinsipp for spesialpedagogisk rådgivning

Abstract

Bakgrunn og formål I løpet av en langt yrkesliv i norsk grunnskole har jeg erfart hvor viktig foreldrenes styrke og mestringsevne er, spesielt når de opplever å få et barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming. De er avgjørende for barnets utvikling og framtidsmuligheter. God foreldrerådgivning og gode støtteordninger er helt avgjørende for å skaffe foreldrene et overskudd som kan komme barna til gode. Min interesse for rådgivningsfagets muligheter er utgangspunktet for valg av tema. Bakgrunnen for valg av en fagkritisk tilnærming til empowermentbegrepets relevans for spesialpedagogisk rådgivning, var at fagpersoner på Institutt for spesialpedagogikk (ISP) brukte denne termen til stadighet. Empowerment ble brukt som et begrep én var innforståtte med, men samtidig var det vanskelig for meg å få tak i nøyaktig hva fagpersonene la i det. Min førforståelse av ulike begrepers dominans i forskjellige tidsepoker, gjorde at min forskertrang ble vekket. Hvordan kan empowermentbegrepet være like brukbart i forhold til teambuilding og selvhjelpsgrupper for brystkreftopererte som for utviklingshemmede med ønsker om å bestemme over egen fritid? Hva er det med dette begrepet som rommer så mye god vilje? I en av våre pensumartikler ble empowermentprinsippene karakterisert som et paradigmeskifte i forhold til spesialpedagogisk rådgivning. Jeg stiller med en viss faglig skepsis i forhold til forestillingen om empowerment som en slik radikal endring. Denne påstanden drøftes sammen med dokumentanalysen av pensumartikkelen. Min masteroppgave er i to deler. Den første skisserer et bilde av empowermentbegrepets innhold og betydning, og legger grunnlaget for del to. Her analyseres og drøftes betydningen av empowerment som metode i spesialpedagogisk rådgivning.

Problemstilling Med utgangspunkt i Liv Lassens artikkel i Spesialpedagogikk (Befring og Tangen (red.). 2008) granskes: “Empowermentprinsippenes relevans for spesialpedagogisk rådgivning – muligheter og begrensninger?”

Metode For å belyse problemstillingen har jeg brukt tidligere forskning på emnet kombinert med litteratur og offentlige dokumenter. Studien er strukturert i to deler. Datainnsamlingen i første del har i stor grad dreid seg om å finne, velge ut, tolke og analysere foreliggende litteratur og kilder. I denne prosessen har kildekritikk vært sentral for å finne og vurdere kilder. Disse har i sin tur blitt analysert, tolket og så benyttet i dokumentanalyse og drøfting av en fagartikkel på masterstudiet for spesialpedagogisk rådgivning. Dokumentanalysen består i en kvalitativ innholdsanalyse som har fulgt en hermeneutisk tilnærming til materialet. Resultat Hovedkonklusjonen i første del av studien dreier seg om å erkjenne kompleksiteten i begrepet empowerment og dets mange uttrykksformer. Utfordringen er å forholde seg til de mange fortolkningene av begrepet på ulike tidspunkt, i mange sammenhenger for å kunne undersøke og bestemme fenomenet. Denne faglige bevisstheten hos profesjonelle hjelpearbeidere er avgjørende for de konsekvenser bruken av empowerment får. Spørsmålet om empowerment¬prinsippenes metodiske relevans for spesialpedagogisk rådgivning og drøftingen av begrepets posisjon i forhold til en konkret fagtekst, viste også betydningen av bevissthet i begreps¬bruken. Empowerment er ikke først og fremst en metode som retter seg mot enkeltindivider. Den begrepsmessige gjennomgang viser at sentrum i den opprinnelige definisjonen av empowerment er fellesskapet, der individets kontroll og ledelse må forstås i sammenheng med dets sosiale og politiske omgivelser. Empowerment forstått på denne måten må sies å ligge utenfor rådgiveroppdragets mandat. I oppgavens tittel stilles spørsmålet om empowerment representerer et paradigmeskifte i rådgivningssammenheng. Drøftingen konkluderer med at til tross for de viktige endringene empowermentprinsippene representerer, kan endringene vanskelig sies å være så gjennomgripende og fornyende at de fortjener å bli kalt paradigmeskifte. Dette vil imidlertid være avhengig av hvordan en definerer begrepet paradigmeskifte.