Betydningen av ordavkoding og vokabular for utvikling av leseforståelse.

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er skrevet i tilknytning til et prosjekt som gjennomføres av Child Language and Learning ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) ved Universitet i Oslo. Basert på Kunnskapsløftet, skal barns leseferdigheter inkludere utvikling av evne til å tolke og forstå ulike tekster. I tillegg skal de være med på å gi barna kulturell kompetanse. Det er et mål at leseferdigheter skal gi elever anledning til å forstå seg selv og samfunnet, basert på litterære opplevelser og opplæring (Heber, 2009). Fokuset på barns leseferdigheter har økt betraktelig de siste årene. Noe av forklaringen på dette er nok basert på de svake prestasjonene norske elever hadde på den internasjonale leseundersøkelsen PISA i 2006. Norske elever presterte svakere enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med (Roe & Solheim, 2007). Leseforståelse legger et viktig grunnlag for å lykkes i det videre utdanningsforløpet. Forskjellene som gjør seg gjeldende i tidlig skolealder, ser ikke ut til å jevne seg ut med årene. Tvert i mot ser det ut til at forskjellene mellom svake og sterke lesere blir progressivt større (Kamil & Hiebert, 2005; Lyster, Horn & Rygvold, 2010). Ettersom tilegnelse av kunnskap også innen andre fagområder i stor grad baserer seg på leseforståelse, er dette et viktig satsningsområde. Ordavkoding og vokabular har lenge vært sentrale områder i arbeid med barn som har avvikende eller forsinket leseutvikling. Begge variablene ser ut til å være viktige for leseforståelsen. Ifølge Lyster (2009a) har det vært vanlig å se lesing som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse. Et viktig element i lytteforståelsen er ordforrådet, og kanskje da det reseptive ordforrådet. Dette er utgangspunktet for fordypning i nettopp disse aktuelle variablene i denne studien. Basert på dette, ble problemstillingen for denne studien: ”I hvilken grad kan ordavkoding og vokabular forklare variasjon i leseforståelsen hos norske barn på 2. trinn?” Metode: For å belyse problemstillingen er det anvendt en kvantitativ metode, basert på et ikke-eksperimentelt design. Utvalget bestod av en uselektert kohort på 208 elever på 2. trinn fra en kommune på Østlandet. Barna er norskspråklige og hadde ved oppstart av prosjektet, altså når barna var 4 år, ingen rapporterte språk- eller hørselsvansker. For å kartlegge leseforståelsen ble to leseforståelsesprøver, NARA leseforståelse og Setningsforståelse basert på en delprøve fra Lærersenterets kartlegging i leseforståelse benyttet (Neal, 1999; Lund, 2009; Læringssenteret, 2001). Kartlegging av vokabular er basert på WISC ordforråd (ekspressivt dybdevokabular) og British Picture Vocabulary Scale (BPVS, reseptivt breddevokabular) (Dunn, Dunn, Whetton & Burley, 1997). Ordavkoding er målt ved testen TOWRE. Analyse: Resultatene er basert på deskriptiv analyse. Deretter er sammenhengen mellom de ulike variablene analysert ved bruk av korrelasjonsanalyse og simultan multippel regresjonsanalyse. Hovedfunn: Resultatene viste at variabelen ordavkoding hadde signifikant unikt bidrag til leseforståelsen basert på begge leseforståelsestestene på 2. trinn. Bidraget var relativt stort og kunne forklare 30% av unik varians i denne analysen. Vokabular kunne bare vise til signifikant unikt bidrag i forhold til leseforståelsestesten NARA på samme trinn. Vokabular viser en lavere forklaringsvarians enn ordavkoding. Samlet antyder disse resultatene at ordavkoding og vokabular har reell betydning for utvikling av barns leseforståelse. Det ser imidlertid ut til at ordavkoding er den variabelen som betyr mest for leseforståelse hos barn på 2. trinn, altså i den tidlige fasen av leseopplæringen.