De tause barnehagebarna : En kasusstudie om foreldrenes og barnehagepersonalets opplevelse av to barn med selektiv mutisme

Abstract

Formål og bakgrunn

Betydningen av økt kunnskap om selektiv mutisme vektlegges i all litteratur om tilstanden. Formålet med oppgaven blir derfor å utvikle mer kunnskap om selektiv mutisme med vekt på utviklingsforløpet og de metodiske tilnærmingene til tilstanden hos barnehagebarn. Tidlig intervensjon har vist seg å være svært viktig, for jo lenger barna får være tause jo mer påvirket blir de av det forstyrrede kommunikasjonsmønsteret. Dette betyr at etter flere år i taushet blir et slikt kommunikasjonsmønster vanskelig å endre, noe som vil få konsekvenser for flere utviklingsområder hos barnet.

Problemstilling

Hvilke opplevelser har foreldrene og personalet av utviklingsforløpet og de metodiske tilnærminger til barn med selektiv mutisme, belyst gjennom to barns livserfaring?

For en utdyping av problemstillingen er følgende forskerspørsmål valgt: • Hvordan er kompetansen om selektiv mutisme i hjelpeapparatet rundt de to pikene, og hva betyr eventuelle mangler for dem i deres hverdag? • Sier de empiriske data i undersøkelsen noe om sammenhengen mellom selektiv mutisme og sosial angst og antakelsen om selektiv mutisme som en ”specific phobia of expressive speech”? • Hva sier studien om de to pikenes nyttiggjøring av personalet som trygg base, og forteller dette noe om barnas tilknytningsmønstre og indre arbeidsmodeller? • Hva sier undersøkelsen om barnehagens foreldrearbeid og det tverrfaglige samarbeidet med andre instanser som pedagogisk ressurs for de to jentene? • Var barnehagestarten utviklingsfremmende eller en trussel for de to pikenes utvikling, og hvilke tanker gjør informantene seg om planleggingen av en trygg overgang til skolen?

Metode og analyse

I studien er kvalitativ forskningsmetode valgt. Dette er mest hensiktsmessig i forholdt til oppgavens intensjon om å belyse informantenes opplevelser, meninger og erfaringer om barn med selektiv mutisme. Av samme grunn er det naturlig å bruke et fenomenologisk perspektiv for å få tak i informantenes livsverden. Datamaterialet ble innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, og oppgaven er en kasusstudie da det er to pikers livserfaringer som er oppgavens hovedfokus. Det ble foretatt fem intervjuer med til sammen syv informanter. Informantgruppen besto av foreldrene og barnehagepersonalet til de to respektive pikene.

Hovedresultater

Resultatene fra undersøkelsen bekrefter behovet for mer kunnskap om tilstanden. Både foreldrene og personalet i undersøkelsen opplevde store mangler i hjelpeapparatet i forhold til kunnskap om selektiv mutisme. Dette er en så komplisert og alvorlig tilstand at det trengs spesiell kompetanse i møte med barna og deres nærmeste voksne både hjemme og i barnehagen. Svikt i den eksosystemiske støtten til familien og barnehagen medfører usikkerhet i forhold til intervensjon. Resultatet i studien bekrefter dette både i de valgte teoretiske perspektiver og i datamaterialet.

Et annet viktig funn fra undersøkelsen er overgangssituasjoners betydning for barn som er sårbare for utvikling av selektiv mutisme. Overganger er vanskelig for mange barn, men for disse barna kan det bli for krevende og dermed en utløsende faktor for tilstanden. For begge pikene i undersøkelsen var barnehagestarten utløsende faktor for mutismen.

Undersøkelsen avdekker også behov for mer forskning om tilknytningsteoriers betydning for barn med selektiv mutisme, samt hvordan man skal få til gode overganger i praksis basert på den teoretiske kunnskapen som allerede eksisterer på feltet.