Abstract
Formål og problemstilling: Til tross for avviklingen av de statlige spesialskolene på 1990-tallet, og bred politisk enighet om en inkluderende skole, finner vi i dag på kommunalt nivå både spesialskoler og spesialgrupper. Ettersom kommunene står relativt fritt til å velge hvordan de vil organisere opplæringen for elever med rett til spesialundervisning etter Opplæringslovens §5-1 (1998), finnes på landsbasis et mangfold av kommunale ordninger. Med dette som bakteppe har jeg sett det som sentralt å belyse hvordan elevene på spesialskolene opplever sin hverdag. Prosjektet fokuserer på opplevelsen av jevnalderrelasjoner, da jevnaldermiljøet gjennom barndoms- og ungdomstiden utgjør en betydningsfull arena for sosialisering og tilknytning, som igjen er viktige komponenter for læring, utvikling og livskvalitet. Formålet med undersøkelsen har vært å rette søkelyset mot hvordan ungdom på spesialskole, som har erfaring med en hverdag som forløper på en annen måte enn for de fleste ungdommer, opplever sine relasjoner til jevnaldrende. Det har ledet meg frem til problemstillingen: ”Hvordan er opplevelsen av jevnalderrelasjoner for ungdom på spesialskole?” som belyses gjennom fire forskningsspørsmål.
Metode og datamateriale: Ettersom jeg har ønsket å tilnærme meg ungdommenes opplevelse av relasjoner til jevnaldrende, har jeg valgt å utforske fenomenet kvalitativt via en fenomenologisk forskningstilnærming. Materialet er samlet inn gjennom livsverdenintervju med fem ungdomstrinnselever fra en kommunal spesialskole for elever med sosiale og emosjonelle vansker. Jeg har nærmet meg de innsamlede dataene ved hjelp av Giorgis (2009) modell for fenomenologisk analyse av kvalitative data. Metoden er egnet når en har til hensikt å utvikle kunnskap fra et innenfraperspektiv og undersøker relasjonelle fenomener, da den søker å beskrive og avdekke heller enn å forklare og predikere.
Teoretiske referanseramme: Implisitt i problemstillingen ligger en undring i forhold til om ungdom på spesialskole kan tenkes å ha andre erfaringer med og opplevelser av relasjoner til jevnaldrende enn elever som går på sin lokale skole. Denne undringen ledet meg frem til perspektiver som kunne fremme min teoretiske sensitivitet for fenomenet ”opplevelsen av jevnalderrelasjoner for ungdom på spesialskole”. Kunnskap om intersubjektivitet og relasjoner hentet jeg fra Daniel Sterns (2007) perspektiv på intersubjektivitet som grunnleggende behov, og Anne-Lise Løvlie Schibbyes (2009) dialektiske relasjonsforståelse. Kunnskap om jevnaldermiljø- og relasjoner fant jeg hos Frønes (2006), Kvello (2008, 2006) og Tøssebro og Ytterhus (2006). Ettersom de jevnaldrende er både signifikante og sammenlignbare andre henter jeg også kunnskap fra Mead (2005) og Gustavsson (1999). Videre trengte jeg å vite noe om relasjoner i skolesammenheng. Dette fant jeg i Reidun Tangens (2008b) dynamiske modell for skolelivskvalitet.
Oppsummering og konklusjoner: I tråd med en fenomenologisk forskningstilnærming og et innenfraperspektiv har jeg søkt å avdekke og beskrive informantenes opplevelse av sin livsverden. Det er mulig mening som løftes frem, og ikke fakta. Til tross for at fokus ikke har ligget på å forklare eller predikere, indikerer ungdommenes livsverdenbeskrivelser likevel forhold som fremmer utvikling av relasjonskompetanse og likeverdige jevnalderrelasjoner. Av alle informantene fremheves det som enklere å etablere relasjoner innenfor små og oversiktlige miljøer. Det å kjenne et miljø over tid ser også ut til å fremme muligheten til å etablere og opprettholde relasjoner. Å oppleve anerkjennelse og støtte fra læreren ser videre ut til å påvirke hvilke relasjoner som etableres. Det får betydning for hvordan en ser seg selv, og dermed for hvilke jevnaldergrupper en søker innpass i. Å blottstilles som en som ikke mestrer de faglige kravene på linje med medelevene ser ut til å aktivere forsvar og hemme god relasjonsetablering. Skolelivets arbeidsdimensjon får slik betydning for relasjonsdimensjonen. Et annet sentralt element for etablering av likeverdige relasjoner ser ut til å være muligheten til å samspille med jevnaldrende gjennom felles fysiske aktiviteter. Det ser ut til å gi gode rammer rundt samhandlingen, og fjerne fokuset fra individuelle begrensninger. Ungdommene opplever også fravær av konflikt, og det å slippe å forsvare seg som betydningsfullt. Disse faktorene leder frem til et mer overordnet forhold som fremstår som det mest betydningsfulle for muligheten til å etablere og opprettholde likeverdige jevnalderrelasjoner; det å være del av et miljø der en finner rikelig tilgang på jevnaldrende det er naturlig å sammenligne seg med.