Uro i skolen : en kvalitativ undersøkelse av urolig adferd i barnehagen

Abstract

Bakgrunn Denne oppgaven er en del av pilotprosjektet ”Uro i skolen” som er ledet av professor Liv Duesund. Oppgaven er en kasusstudie av et barn i en barnehage og fokuserer på hvordan man kan se urolig adferd i lys av gjensidig påvirkning mellom individ og miljø. Gjennom oppgaven sees adferd i et transaksjonsperspektiv, og jeg belyser viktigheten av sensitivitet og refleksjon for gode transaksjonskjeder. Problemstilling/forskningsspørsmål Min problemstilling fokuserer på samspillet mellom barn og voksne og dette samspillets betydning i forhold til urolig adferd. Problemstillingen er som følger: ”Hvordan kan urolig adferd i barnehagen sees i lys av samspill mellom voksne og barn?” Jeg velger å forholde meg til urolig adferd ut fra når miljøet rundt oppfatter adferden som urolig. Til grunn for observasjon av denne oppfatningen har jeg lagt til grunn at adferden er urolig om barnet bryter regler og normer (Normativ definisjon) og/eller de voksne i barnehagen reagerer negativt på adferden (Reaktiv definisjon). Med samspill mener jeg i denne oppgaven den gjensidige påvirkningen mellom barn og voksne, sett i et transaksjonsperspektiv. Mine forskningsspørsmål vil være 1. Hva kjennertegner situasjoner der barnets adferd oppfattes som urolig? 2. Hvordan reagerer de voksne på barnets adferd? Disse forskningsspørsmålene ledet meg til mine to første kategoriseringer av mitt datamateriale. Den siste kategoriseringen ble utledet av datamaterialet i seg selv. Metode Oppgaven har en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskaplig ramme. Jeg valgte observasjon som metode. Jeg benyttet meg av et observasjonsskjema fra pilotprosjektet ”Uro i skolen”, og foretok og tolket mine observasjoner gjennom en kvalitativ forskningstilnærming. Jeg valgte å strukturere mitt datamateriale ut fra tre kategorier og tre ulike kontekster.

Resultater Mine resultater peker på at definisjonen av urolig adferd ikke er en felles og objektiv sannhet, men noe som dannes i en gjensidig påvirkning mellom individ og miljø. Det ser ikke ut til å være konsekvent reaksjon på lik adferd hos barnet jeg observerte. Reaksjonene på adferden er forskjellig fra kontekst til kontekst og fra situasjon til situasjon. Det kan se ut som det skjer mistolkninger av barnets adferd – flere ganger kan det virke som de voksne ser engasjement som urolig adferd. Jeg drøfter hvordan man ved hjelp av større sensitivitet og refleksjon over egen praksis kan forebygge negative transaksjonskjeder som kan resultere i oppfatning av barn som urolige. Når jeg i min problemstilling spør hvordan man kan se urolig adferd i lys av samspillet mellom barn og voksne, er det fordi jeg er interessert i den gjensidige påvirkningen som skjer mellom barn og voksne. I følge Sameroff (2010) er ikke bare barnet og barnets adferd som blir påvirket av miljøet rundt seg, men miljøet blir også påvirket av barnet. Slik dannes det transaksjonskjeder, hvor de tidligere erfaringene, både hos barnet og de voksne, virker inn på hvordan de handler. Gjennom mine resultater mener jeg at man med fordel kan se urolig adferd som et resultat av samspill mellom barnet og de voksne. Jeg har i denne oppgaven gått ut fra et transaksjonsperspektiv – min oppfatning er at det er en gjensidig påvirkning mellom ulike individer og miljø (Sameroff, 2010). Når jeg skulle kategorisere barnets urolig adferd, ble det etter hvert tydelig at urolig adferd ikke kan sees som en objektiv sannhet. De voksne reagerte noenlunde likt på barnets adferd, men de reagerte forskjellig på lik adferd i ulik kontekst. I tillegg kunne det se ut som deres oppfatninger av barnet som urolig noen ganger korrelerte med gangene jeg kodet adferden hans som engasjert. Disse oppfatningene, reaksjonene og mulige mistolkningene kan være med på å utvikle negative transaksjonskjeder mellom barnet og de voksne.