Abstract
Bakgrunn og formål
Tospråklighet er i dag mer utbredt i verden enn enspråklighet. Samtidig blir den gjennomsnittlige levealderen høyere, og det fører til en økning i tallet på hjerneslagpasienter. Alle disse faktorene trekker en utvikling i samme retning: Tallet på tospråklige afatikere, bosatt i Norge, øker. Forskning på området antyder at det er viktig å undersøke tospråklige pasientens språkskade i begge språk for å gi en rasjonell diagnose og behandling av den tospråklige afasirammedes afasi. I Canada har Michel Paradis utviklet en test, The Bilingual Aphasia Test (BAT), som har dette som formål. Det vil være konstruktivt for forsknings- og behandlingsmiljøet å avklare om denne testen er hensiktsmessig for norske forhold.
Problemstilling
Kan The Bilingual Aphasia Test (BAT) være en egnet test for tospråklige afasirammede i Norge?
Metode
Jeg begynte dette prosjektet med å foreta en kartleggingsundersøkelse i form av et spørreskjema. Hensikten med spørreskjemaundersøkelsen var todelt: Det første aspektet var å undersøke hvor mange av de spurte logopedene som hadde vært i kontakt med tospråklige afasirammede. Jeg ønsket å avdekke om disse logopedene hadde testet de afasirammede med tospråklig bakgrunn, i så fall med hvilken test og på hvilket språk de hadde testet. Det andre aspektet var å komme i kontakt med logopeder som kunne være med videre i prosjektet ved å prøve ut BAT på sine egne pasienter.
Casestudie med to afasirammede med tospråklig bakgrunn ble valgt som metode. Valget skriver seg til problemer med å lokalisere et større antall tospråklige afasirammede for å gjøre en praksisnær undersøkelse. Personene med afasi ble testet på både norsk av norske logopeder på og morsmålet av personer med morsmålskompetanse i de gjeldende språkene. Disse fire personene er informanter i casestudiet. For å kunne besvare problemstillingen valgte jeg å gjøre semistrukturerte dybdeintervjuer av de fire informantene i etterkant av utprøvingen. Sentrale begrep som validitet, reliabilitet og generaliserbarhet blir diskutert i lys av metodevalg. Etiske grenseoppganger blir også belyst.
Utvalget til spørreskjemaundersøkelsen besto i 76 logopeder som jeg med høy sannsynlighet kunne anta arbeidet med afasi til daglig. Av 76 utsendte spørreskjemaer fikk jeg 66 tilbake. Utvalget til casestudiet besto av to håndplukkede kasus hvor de eneste kriteriene som var lagt til grunn var at de skulle ha afasi og de skulle være tospråklig.
Dataanalyse
Datamaterialet fra spørreskjemaundersøkelsen ble statistisk bearbeidet og analysert i dataprogrammet SPSS. Dybdeintervjuene gir kvalitative svar. Disse ble analysert ved å finne fram til kategorier som var felles for de fire intervjuene, samtidig som de belyste problemstillingen. Svarene innenfor disse kategoriene er sammenholdt og diskutert mot gjeldende teori på området og mot problemstillingen.
Resultater og konklusjon
Omtrent halvparten av de spurte logopedene har arbeidet med tospråklige afasirammede. Rundt 2/3 av disse logopedene hadde testet de afasirammede, og de fleste ble testet kun på norsk. BAT opplevdes som krevende for de afasirammede. Det synes imidlertid å være en viss enighet blant testlederne om at testen, til tross for at den er lang og krevende, er et godt hjelpemiddel for å kartlegge den tospråklige afasirammedes språkskader i begge språk. Informantenes utsagn antyder at den norske versjonen står noe tilbake for de andre versjonene brukt i dette prosjektet, bosnisk og engelsk.
Utvalget i denne undersøkelsen er lite. Jeg kan av denne grunn ikke komme med en konklusjon på hvorvidt BAT er en egnet test for tospråklige afatikere i Norge. Basert på informantenes utsagn ser det imidlertid ut til at BAT kan være et bedre alternativ for kartlegging av tospråklige afasirammede i Norge enn de testbatteriene som er tilgjengelige på norsk i dag.