I hvilken grad finner vi komorbiditet mellom matematikkferdigheter og skriftspråkferdigheter hos elever med svake resultater i matematikk

Abstract

Bakgrunn og formål Tradisjonelt er mye av den forskning som foreligger rettet mot lese- og skrivevansker. Forskning på området matematikkvansker, har stort sett konsentrert seg om manglende ferdigheter innen de fire regningsartene, om ulike regnefeil og nevrologiske årsaker. I den senere tid har en imidlertid sett en betydelig økning i interesse også for matematikk-ferdigheter og matematikkvansker. Gjennom mitt arbeid som logoped og lærer, har jeg avdekket at elever som strever med innlæring og forståelse i matematikk, også kan ha vansker med skriftspråket. Hovedgrunnen for valg av temaet, er derfor et ønske om å se nærmere på om det eventuelt kan være en sammenheng mellom skriftspråkferdigheter og matematikkferdigheter hos elever som strever med matematikken og om vanskene spesielt kan være knyttet opp mot minnefunksjonen.

Problemstillinger Hovedproblemstilling · I hvilken grad finner en komorbiditet mellom matematikkferdigheter og skrifts-pråkferdigheter hos elever med svake resultater i matematikk.

Delproblemstillinger · Elever med svake resultater i norsk, oppnår disse også svake resultater i matematikk? · Elever med svake resultater i matematikk, oppnår disse også svake resultater i norsk? · Er mulig komorbiditet spesielt forankret i minnefunksjonen? · Er mulig komorbiditet forankret i språklige ferdigheter? · Er mulig komorbiditet forankret i evne til resonnering?

Metode Målsettingen med oppgaven har vært å undersøke 7. klassingers norsk- og matematikk-ferdigheter og utrede de svakeste elevene med en standardisert test for å få et mest mulig valid resultat. For å kunne gjennomføre en slik undersøkelse, hadde jeg behov for en ganske stor mengde data. Metodevalget ble derfor en kvantitativ tilnærming. Utvalget bestod av 287 7. klasse elever fra åtte forskjellige barneskoler. Av disse ble 32 elever med i den individuelle utredningen.

Innsamling av data ble en todelt prosess. Første del bestod i kontakt med skoler, innsamling av resultater etter kartlegging i norsk og matematikk og gjennomgang av resultatene. Resultatene som kom fram er grunnlag for første del av analysen, gruppering av elevene i forhold til ferdigheter i de to fagene. Elever med matematikk og skriftspråkvansker, elever bare med matematikkvansker, elever bare med skriftspråkvansker og elever som klarer seg bra i begge fag. Resultatene er videre analyserte for å undersøke om det er en signifikant sammenheng eller ikke, mellom vansker.

Resultatene etter kartleggingen er grunnlag for individuell analyse. Elevene med svake resultater ble forespurt om å delta i en individuell utredning. Disse elevene ble så utredet med deler av Wisc-R. Resultatene her er analyserte mot den teori som foreligger i forhold til tolkning av Wisc-R.

Resultater Resultatene etter kartlegging av 7. klassingers ferdigheter i norsk og matematikk viser at en stor gruppe elever, ca 35%, strever med matematikk og at ca. 14% av elevene hadde vansker både i matematikk og norsk. Undersøkelsen viser også at det er en signifikant større sjanse for at svake resultater i norsk påvirker matematikk-ferdigheter enn at svake resultater i matematikk påvirker skriftspråkferdighetene. Resultatene viser også en signifikant sammenheng mellom skriftspråkvansker og matematikkvansker hos elever med vansker i begge fag.

Den individuelle utredningen Resultatene etter individuell utredning med deltester av Wisc-R viser at de fleste elevene i den svakeste gruppen skårer lavt på de fleste deltestene på verbaldelen av testen. Elevene skårer svakt på de deltester som krever evne til resonnering, logisk tankegang, språklige ferdigheter og evne til å huske og gjenkalle kunnskap. De lavestfungerende i matematikk skårer spesielt lavt på alle deltestene. Resultatene viser at det derfor er stor sannsynlighet for at vanskene hos de svakeste elevene har en felles, komorbid årsak knyttet til minnefunksjonen.

Avslutning Det har vært spennende å jobbe med denne oppgaven. Responsen og interessen for temaet har vært stort blant lærerene som har deltatt i undersøkelsen og elevene har gitt meg mye nyttig informasjon å ta med videre. Det er skremmende å oppdage hvor svake de skriftspråklige ferdigheter til 7. klassinger er. Det er ikke rart at de strever med innlæring og forståelse i matematikk. I undersøkelsen kom det også tydelig fram at vansker på området matematikk øker med alder og fagets egenart og det kan få større konsekvenser for elevene enn vansker med skriftspråket.