| dc.description.abstract | Flere studier har avdekket en sterk sammenheng mellom fonologisk bevissthet og ordavkodingen (Dickinson, Anastasopoulos, McCabe, Peisner-Feinberg, & Poe, 2003; Hammill, 2004; Lervåg, 2002; Nation, 2005; Scarborough, 2005; Snowling, 2005; Stanovich, 1986; Storch & Whitehurst, 2002; Walley, 1993). Det hevdes at en svakhet i fonologisk bevissthet kan være en årsak til lesevansker (Høien & Lundberg, 2007; Lervåg, 2002; Lervåg, Bråten, & Hulme, 2009; Scarborough, 2005). I følge Storch og Whitehurst (2002) spiller den kunnskapen barn har om skrift og fonologisk bevissthet alt i barnehagealder inn på om barn lykkes med den tidlige ordavkodingen. Videre har barns vokabular stadig oftere blitt studert, men særlig som en utviklingsdrivende faktor når det gjelder barns leseforståelse. De senere år er vokabularet stadig oftere også sett i sammenheng med utviklingen av fonologisk bevissthet og ordavkodingen (Garlock, Walley, & Metsala, 2001). Mye tyder på at vokabularet spiller en viktigere rolle for ordavkodingen enn tidligere antatt, men dette samspillet er fortsatt for en stor del uavklart. Mot denne bakgrunn er det av interesse å få utvidet kunnskap om sammenhengen mellom fonologisk bevissthet, vokabular og den tidlige ordavkodingen.
Studien er et delprosjekt innenfor et større forskningsprosjekt i regi av Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, hvor forskergruppen Child Language and Learning gjennom et longitudinelt korrelasjonsstudie har fokusert på ulike utviklingsmilepæler i den språklige og kognitive utviklingen. Designet er godt egnet til å studere hvordan ulike språklige komponenter forandres over tid, og hvordan disse kan ses som forløpere for utviklingen av bestemte ferdigheter. Utvalget i studien består av en gruppe uselekterte barn på over 200 med norsk som morsmål og bosatt i en kommune i Akershus. Kommunen har mange demografiske likheter med landsgjennomsnittet.
Testperioden for forskningsprosjektet har i regi av Child Language and Learning pågått fra barna var 4 år, og de samme barna skal testes årlig frem til de er 8 år. Barna i utvalget har nå blitt 6 år og testet for tredje gang. Dette gjorde det mulig å studere ordavkodingen ved 6 år i et longitudinelt løp, fra 5 til 6 år, hvor det kunne fokuseres på innvirkningen av fonologisk bevissthet (her målt gjennom fonembevissthet) og vokabular målt ved 5-års alder.
For å avdekke eventuelle svakheter ved datamaterialet som kunne resultere i feilaktige resultater, ble en grundig deskriptiv statistikk benyttet før en simultan multippel regresjonsanalyse ble gjennomført for å avdekke den relative betydningen av fonologisk bevissthet og vokabular for ferdighetene i ordavkodingen målt ett år senere.
Resultatene viste at ca. 17 % av variansen i barnas ordavkodingsferdigheter ved 6-års alder kunne forklares av variasjoner i fonembevissthet og vokabular målt ved 5-års alder. De viste videre at begge prediktorvariablene ga et statistisk signifikant unikt, men for fonembevissthet uventet lavt, bidrag til kriterievariabelen.
Funnene har betydelige konsekvenser for barnehagens forebyggende arbeid og for innholdet i begynneropplæringen i lesing og skriving. | nor |