"De har som en mur rundt seg" : en kvalitativ studie av elever og læreres opplevelse med formelle elevsamtaler

Abstract

Bakgrunn for valg av tema

Planlagte elevsamtaler er innført i skolen. Samtalene skal føre til utvikling og vekst for eleven (Limstrand, 2006). Vi vet lite om hvordan samtalene fungerer. Den forskning som likevel er gjort viser at det er store utfordringer forbundet med gjennomføring av gode elevsamtaler i skolen. Med dette utgangspunkt ønsket jeg å gi et bidrag til forståelsen av hvordan elever og lærere opplever slike samtaler, og muligens også kunne antyde noe om hvordan de kan fungere mest mulig i tråd med mål og intensjoner for samtalene .Elevsamtaler kan deles i formelle og uformelle samtaler. Uformelle elevsamtaler skal ivareta en ”jevnlig dialog” mellom elev og lærer. Formelle, planlagte elevsamtaler er knyttet opp mot vurdering og tilpasset opplæring. Denne oppgaven har fokus på de formelle samtalene.

Mitt utgangspunkt har vært at samtaler er viktige og vanskelige. Vi snakker sammen i ulike situasjoner, med ulike mennesker og vi har ulike opplevelser av hvordan det er å ha en samtale. Samtaler kan oppstå spontant, eller de kan være planlagte og ha et bestemt innhold eller mål. Uansett vil det å samtale by på visse utfordringer.

Problemstilling

De som kan formidle et mest troverdig bilde av hvordan elevsamtaler oppleves, er de som faktisk er til stede i samtalen: elever og lærere. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i deres subjektive opplevelser. På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstiling:

Hvordan opplever elever og lærere relasjonen og kommunikasjonen i formelle elevsamtaler?

For å nærme meg dette spørsmålet, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Daniel Sterns modell for identifisering av ulike typer øyeblikk i en samtale (Stern 2007). På bakgrunn av dette har jeg stilt følgende forskningsspørsmål:

Hva skal til for å etablere et godt møtepunkt i samtalen?

Hva skal til for at det oppstår en bevegelse som kan føre til en forandring og vekst?

Hva er det som fører til at ”de gyldne øyeblikkene” i samtalen ikke blir tatt imot eller fanget opp?

Metode

Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er kvalitativt forskningsintervju. Fire ungdomsskoleelever og fire ungdomskolelærere har deltatt i undersøkelsen. Datagrunnlaget består av åtte lydopptak og transkriberte intervjuer. Undersøkelsen har en hermeneutisk overbygning, og jeg har benyttet Giorgis fenomenologiske analysemetode. Undersøkelsen er retrospektiv, det er ikke foretatt opptak av faktiske samtaler. Dette innebærer at min kunnskap om hvordan elevsamtalene fungerer er dannet ut fra informantenes subjektive fremstilling av sin virkelighet.

Resultat

Jeg kan ikke ut fra denne undersøkelsen si noe om hva som faktisk foregår i de formelle elevsamtalene. Men jeg kan formidle et bilde av hvordan samtalene oppleves for dem som deltar. Implementeringen av elevsamtalen ser ut til å ha blitt innført uten at det var et uttalt behov for disse samtalene hos de berørte. Lærerne har ikke opparbeidet seg spesifikk kommunikasjons- og relasjonskompetanse i løpet av sin grunnutdanning, og det synes å være tilfeldig hvilken form for kompetanseheving de har fått i ettertid.

Funn i undersøkelsen tyder på at vurderingsaspektet lett får hovedfokus i samtalene. Elevene får tilbakemelding på hvordan de ligger an faglig, og det blir lite dialog om deres sosiale og personlige utvikling. Elevene opplever ikke at dette er ”deres” samtale og de sier lite. Lærerne opplever at elevene ofte er ”lukkede” og at det er helt tilfeldig når de vil meddele seg:

”De har som en mur rundt seg”.

Elever og lærere ser ut til å ha samme rollefordeling i disse samtalene som ofte i skolehverdagen ellers: læreren snakker mest og spør elevene, mens elevene er lite meddelsomme.

Resultatene viser at det fremdeles er betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen av gode elevsamtaler. Styrking av lærernes samtaleferdigheter kan være sentralt for å sikre at formelle elevsamtaler skal fungere i tråd med lovverkets intensjon. Om det skal kunne foregå en samtale, må samtaledeltagerne i utgangspunktet ha et møte som kan legge grunnlag for en bevegelse. Og det vil være sentralt å forhindre ”tapte øyeblikk” i samtalen.