Vokabular hos norske 7 - åringer med Down syndrom : Kjennetegn i det ekspressive og impressive vokabularet

Abstract

Bakgrunn for valg av tema: Barn med Down syndrom strever mer med språk, særlig det ekspressive språket, enn hva deres kognitive evner skulle tilsi. Det er store variasjoner innad i gruppen, men produksjon av tale kommer ofte sent i gang og utvikles sakte. Heldigvis finnes det tiltak i forhold til vokabularutvikling for disse barna, blant annet innlæring av tegn har en positiv virkning. Derfor er mange av disse barna aktive tegnbrukere i kommunikasjonen med omverden. Dette har jeg funnet som et interessant tema i forhold til språkkartlegging av barnas ekspressive evner, da det oftest er barnas tale som måles, og ikke tegn. En forskergruppe ved Institutt for Spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo leder en større longitudinell studie som heter ”Child Language and Learning” (CLL). Denne masteroppgaven er knyttet opp til en substudie av denne longitudinelle studien. Lederen for substudien er stipendiat Kari-Anne Bottegaard Næss og prosjektet heter ”Språkutvikling hos barn med Down syndrom”. Utvalget består av 43 barn med Down syndrom født i år 2002. Som forskningsassistent i dette prosjektet har jeg fått mulighet til å teste barn med Down syndrom i syvårsalderen, samt å knytte masteroppgaven opp mot utvalget i studien, da jeg har fått tilgang til relevante data for egen undersøkelse. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke det ekspressiv og impressive vokabularet hos norske barn med Down syndrom ved 7-årsalderen. Metode: I denne oppgaven har jeg hovedsakelig hatt en kvantitativ tilnærming, særlig når det gjelder datainnsamlingen som består av testing, men jeg har valgt å analysere dataene mine både kvantitativt og kvalitativt for å besvare problemstillingen. Designet i studiet er et ikke-eksperimentelt design. Det betyr at virkeligheten beskrives slik den er uten manipulering av variabler, og karakteriseres som en deskriptiv undersøkelse (De Vaus, 2002). Instrumentene som er benyttet for å kartlegge barnas vokabular, er Bildebenevning hentet fra WPSSI-III (Wechsler, 2002) og The British Picture Vocabulary Scale (BPVS) (Dunn et al., 1997). Ved å analysere testresultatene, er hensikten å få innsikt i variasjonen, og oversikt over eventuelle kjennetegn i vokabularet til disse barna. Økt kunnskap om barn med Down syndrom sitt vokabular gir et bedre grunnlag for å tilrettelegge opplæringen, og stimulere språkutviklingen ut fra barnas evner og forutsetninger. Dataanalyse: Dataprogrammet SPSS er tatt i bruk for å analysere de innsamlede data. I dataanalysen er både deskriptiv og analytisk statistikk blitt anvendt. Videre har det blitt tatt i bruk en korrelasjonsanalyse for å undersøke om det er signifikante forskjeller mellom variablene ekspressivt og impressivt vokabular. En kvalitativ tilnærming har også blitt benyttet i analysen for å gå dypere inn i barnas testresultat, med den hensikt å se etter eventuelle kjennetegn i deres ekspressive og impressive vokabular- også på individnivå. Resultater: Resultatene viser at det er store variasjoner i barnas ekspressive og impressive vokabular. Korrelasjonsanalysen viser en høy positiv korrelasjon, noe som bekrefter signifikante forskjeller mellom disse to variablene på gruppenivå. Barna i utvalget av norske 7-åringer med Down syndrom har bedre ferdigheter når det gjelder ordforståelse, sammenlignet med deres ordproduksjon. Disse resultatene stemmer overens med internasjonale studier av barn med Down syndrom, som viser samme tendens. Et sentralt funn i den kvalitative analysen er at de barna som tar i bruk tegn, mestrer å kommunisere på en funksjonell måte i testsituasjonen uten å få uttelling for det. Tegnbruk er nemlig notert i protokollen på testen Bildebenevning. Dette betyr at de har et større ekspressivt ordforråd enn hva testresultatene i den kvantitative analysen (talespråket) indikerer. Når tegn blir tatt hensyn til, øker gjennomsnittet i resultatene for gruppen fra 12 til 13. De tre barna som kommer svakest ut når bare tale teller, havner oppunder gjennomsnittet for utvalget dersom tegn blir medregnet. Dette utgjør en betydelig forskjell for disse barna.