"Ikke lett å være svaksynt" : skoletrivsel hos elever som er svaksynte sammenlignet med andre elever i videregående skole

Abstract

Trivsel har i en årrekke stått sentralt i undersøkelser som generelt er rettet mot elever i videregående skole. Elever som er svaksynte i videregående skole er en uensartet og lavfrekvent gruppe. Lite forskning er knyttet til denne ungdomsgruppen i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan svaksynte elever trives i videregående skole, og hvilke synspedagogiske utfordringer som kan ligge i dette. Problemstilling I hvilken grad trives elever som er svaksynte i videregående skole faglig og sosialt i forhold til sine medelever, og hvilke behov for synspedagogisk bistand indikerer dette? Metodisk tilnærming og teoretisk grunnlag Survey er valgt som design, basert på en kvantitativ, deskriptiv tilnærming. Primærutvalget (P) består av 23 elever som er svaksynte i videregående skole. Prosjektet inkluderer en kontrollgruppe (K) på 45 elever. Et eget spørreskjema er laget for denne undersøkelsen, med felles mal for begge grupper, supplert med synsspesifikke spørsmål til elevene som er svaksynte. Skjemaet inneholder òg åpne enkeltspørsmål. Ut fra en modell er det til drøftingen utarbeidet samlevariabler (additive indekser). Disse inngår som dimensjoner ved faglig og sosial trivsel, og gir grunnlag for å beregne gjennomsnittsverdier for variablene for enkeltelever eller grupper. Det statistiske dataprogrammet SPSS har blitt brukt som verktøy for å analysere svar fra informantene. Begrepet ”trivsel” defineres og operasjonaliseres. Det vises til teori og forskning knyttet til trivsel og ungdom. Svaksynthet defineres og begrepet ”i videregående skole” gis innhold. Synets betydning for sentrale dimensjoner ved trivsel på skolen gjennomgås, og mulige konsekvenser av svaksynthet poengteres. VI Resultater og konklusjon Undersøkelsen indikerer at elever som er svaksynte trives i videregående skole, og at forholdet til lærer har stor betydning for deres trivsel. Den sosiale trivselen på skolen er bedre enn den faglige, spesielt for gruppen av elever som er sterkt svaksynte. Resultatene samsvarer generelt med måleresultater for kontrollgruppen. Det kan likevel ses forskjeller mellom gruppenes måleresultater på enkelte samlevariabler. Primærgruppen synes å ha noe lavere trivsel med medelever enn kontrollgruppen. Selv om flere svaksynte elever synes å slite faglig, opplever de motivasjon og mestring på høyde med kontrollelevene. At svaksynte elever har noe bedre sosial trivsel enn elevene i kontrollgruppen, kan skyldes at skolen er deres viktigste sosiale arena, mens medelevene i større grad også har andre arenaer å operere på. Resultater fra enkeltelever viser at flere svaksynte elever sliter faglig og/ eller sosialt. Bedre hjelpemidler, opplæring, metoder og tiltak knyttet til synshemmingen etterlyses, og en del elever hadde ønsket tettere kontakt med synspedagogtjenesten. Et bilde gis også av enkeltelever som er ensomme. I tillegg synes svaksynte elever i videregående skole å være for dårlig forberedt på utdanning og yrkeslivet som senere venter dem. Dette synliggjøres blant annet ved at flere bruker kort tid på lekser, de mangler jobberfaring og har liten tro på egne muligheter videre. Større grad av tilpasset opplæring og mer fokus på enkeltindividers behov, synes stå sentralt for at alle elever med svaksynthet skal oppleve god faglig og sosial trivsel. Synspedagogisk kompetanse må foreligge nærmere eleven og det miljøet svaksynte elever er del av. Det må også legges til rette for flere sosiale arenaer som elever med svaksynthet kan være en naturlig del av.