Lidcombe-programmet i Norge : en kvalitativ undersøkelse av erfaringer med Lidcombe-programmet som tidlig intervensjonsprogram for barn som stammer i Norge

Abstract

Formål og problemstilling I 2009 arrangerte Norsk logopedlag sertifiseringskurs i Lidcombe-programmet for første gang for logopeder i Norge. Lidcombe-programmet er en direkte stammebehandlingsmetode for førskolebarn, som tidligere ikke har vært benyttet i Norge fordi den bryter med tradisjonell praksis. Formålet med denne undersøkelsen er å få innsikt i erfaringer som kan fortelle noe om utprøvingen av Lidcombe-programmet i Norge. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utledet: Hvilke erfaringer har logopeder og foreldre gjort med utprøvingen av Lidcombe-programmet som behandlingsmetode for førskolebarn som stammer i Norge?

Metode og utvalg For å tilegne meg en dypere forståelse for hvordan logopeder og foreldre har erfart utprøvingen av Lidcombe-programmet er det valgt en kvalitativ forskningstilnærming, med bruk av semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Den vitenskapsteoretiske rammen rundt undersøkelsen er forankret i fenomenologi og hermeneutikk. Det fenomenologiske perspektivet dreier seg i hovedsak om forskerens forståelse av et fenomen slik det blir erfart av individet selv. En hermeneutisk tilnærming til dataanalysen har gitt mulighet for å få dypere innsikt i Lidcombe-programmet som behandlingsmetode. Det ble benyttet et formålstjenelig utvalg. I kvalitativ forskning benyttes dette for å innhente dype og rike beskrivelser av fenomenet som skal studeres. Utvelgelsesprosessen i undersøkelsen kan sies å være todelt. Utvalgskriteriene for første del av prosessen var at informantene skulle ha godkjent logopedutdannelse, de skulle ha deltatt på sertifiseringskurset i Lidcombe-programmet og benyttet Lidcombe-programmet i praksis. To logopeder var villige til å stille opp til intervju. Utvalget ble i andre del av prosessen komplettert med to foreldre. Datatriangulering er en strategi som kan gi et rikt og komplekst bilde av det fenomenet som skal studeres. Analysen av datamaterialet ble gjennomført som en ad hoc meningsgenerering. Det vil si som en eklektisk analyse med en fortolkende tilnærming til meningsinnholdet. Datamaterialet ble analysert i forhold til relevant teori og empiri på feltet.

Resultater og konklusjon Informantene i undersøkelsen gir totalt sett uttrykk for positive erfaringer med utprøvingen av Lidcombe-programmet. Fordelene ser i følge dem ut til å være mange, både for barnet, foreldrene og logopeden. Ingen av informantene forteller om noen direkte svakheter tilknyttet programmet, men utfordringene i behandlingen ser ut til å være flere. Lidcombe-programmet ser ut til å bli erfart som en velegnet behandlingsmetode for de fleste tilfellene i denne undersøkelsen. Dette impliserer ikke at behandlingen kan passe for alle. Funnene i undersøkelsen, sammen med den teori og empiri som er presentert viser at behandlingen krever tid og engasjement, og god kommunikasjon mellom deltakerne i behandlingen.