Abstract
Det presenteres en masteroppgave ved ISP, (Institutt for spesialpedagogikk), UIO (Universitetet i Oslo). Det overordnede forskningsspørsmålet for denne studien er om databasert arbeidsminnetrening kan påvirke arbeidsminnets funksjon. Målgruppen for studiet er barn med ADHD 10-12 år. Det generelle formålet med studien er vitenskapelig dokumentasjon på en mulig egnet behandlingsform for et av de antatte symptomene for barn med ADHD prøvet ut på norske forhold og uavhengig av kommersielle interesser. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Barne- og Ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark, (ST HF), Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling, Nevroteamet, Psykiatrien i Vestfold (PIV HF) og Forskingsenheten i PIV HF om gjennomføring av studien, der til sammen 70 pasienter er planlagt inkludert.
Det er redegjort for en kvantitativ studie, et eksperimentelt kontrollgruppe-design, med pretest og to posttester med randomiserte grupper. For denne studien presenteres preliminære mål ved posttest 1 for resultatene fra ST HF. Her var 50 barn inkludert. Hovedproblemstillingen for denne masteroppgaven er: Vil arbeidsminnetrening øke prestasjoner på utvalgte variabler i matematikk og lesing for barn med ADHD mellom 10-12 år? Den underordnede problemstillingen er: Vil arbeidsminnetrening redusere symptombelastningen rapportert på spørreskjema av hjem og skole for det samme utvalg?.
En forskergruppe under ledelse av professor Torkel Klingberg, MD, PhD, Professor i Kognitiv Nevrovitenskap, har de senere årene fått mye oppmerksomhet for sin forskning på trening av arbeidsminnet. Forskningen har blitt publisert i de største internasjonale barnepsykiatriske tidsskrift. Klingberg (2002, 2005) har utviklet et dataprogram der preliminære resultater tyder på at daglige treningsøkter over 5 uker bedrer arbeidsminnet. Det er raskt bygd opp en stor organisasjon rundt treningsopplegget. Det er ikke sikre funn i forhold til langtidseffekten og generaliserbarhet av arbeidsminnetreningen (Klingberg, 2008).
Teoretisk er oppgaven forankret i kognitiv psykologi og i Baddeley og Hitch (Baddely, 2003) sin multimodale modell av arbeidsminnet. I modellen postuleres eksistensen av to modalitetsspesifikke ”slavesystemer”, nemlig en visuo-spatial skisseblokk og en fonologisk løkke. I tilegg kommer en sentral styringsenhet som allokerer oppmerksomhetsressurser til slavesystemene og mellom dem. Denne typen oppmerksomhetsstyring svarer til det som ofte kalles eksekutiv oppmerksomhet. Den teoretiske forståelsen av ADHD er basert på Barkleys (1997) teori, der inhibisjon anses å være en kjernevanske.
Redusert arbeidsminne utgjør en del av konsentrasjonsvanskene ved Hyperkinetisk forstyrrelse, også kalt ADHD (Barkley, 1997). Det vil bli testet ut kort- og langtidseffekt av arbeidsminnetrening på 10 til 12-årige barn med diagnosen ADHD. Rekruttering til prosjektet gikk gjennom den ordinære kontakt mellom kliniker, pasient/foreldre eller foresatte i de fire poliklinikker i Vestfold fylke.
Deltagerne i undersøkelsen ble undersøkt med nevropsykologiske og spesialpedagogiske tester samt ulike spørreskjema for hjem og skole før arbeidsminnetrening, en uke etter og sju måneder etter fullført arbeidsminnetrening. Halvparten av deltagerne fikk arbeidsminne-trening og halvparten utgjør en klinisk kontrollgruppe ved loddtrekning. Den kliniske sammenligningsgruppen skulle være lik intervensjonsgruppen på alle viktige parametre. Begge gruppene fikk såkalt ”treatment as usual” (medikasjon, tiltak i skole og hjem). Arbeidsminnetreningen foregikk som en del av elevenes ordinære undervisning på skolen, basert på skolenes egne ressurser.
På utvalgte variabler i matematikk og lesing viste resultatene en signifikant gruppedifferanse ved posttest 1 på flere av de utvalgte målene i matematikk og lesing. Analyser av svar på foreldre og skole kartleggingsskjema, viste ikke signifikant gruppedifferanse med hensyn til ADHD-relaterte symptomer målt ved ADHD Rating Scale-IV av hjemmet, eller skole.
Sett i sammenheng med teori og empiri om arbeidsminnets rolle i ADHD og dens betydning for ferdigheter i matematikk og lesing, foreligger det indikasjon på modulære svekkelser i arbeidsminnet. Resultatene fra posttest 2 på lesing og matematikk, satt i sammenheng med de nevropsykologiske resultatene, og spørreskjema vil kunne gi et bidrag til verifikasjon av tentative hypoteser oppsummert etter posttest 1 denne studien.
Testresultater etter posttest 2 vil kunne gi muligheter for en kvalifisert vurdering om det på er grunnlag for å anbefale arbeidsminnetrening som et tiltak generelt for barn med ADHD. Alternativt kan det være at arbeidsminnetrening primært er effektivt for undergrupper av barn med denne lidelsen, eller for barn med spesielle komorbide vansker. Manglende effekt ved posttest 2, vil også kunne lede oss til å anbefale at skolen bruker de 25 treningstimene til fagrettet opplæring heller enn å trene denne typen kognitive ferdigheter.