Abstract
Bakgrunn og formål:
Utgangspunktet for vårt valg av tema var interesse for ungdom, utdanningsvalg og overgangsfaser i livet. Formålet med denne hovedfagsoppgaven var å finne ut hva som kunne påvirke personer med synshemning utdanningsvalg i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke behov de kunne ha for veiledning og tilrettelegging i studiesituasjonen. Formålet har også vært å få et innblikk i personer med synshemnings erfaringer.
Problemstilling:
Hva påvirker blinde og svaksyntes valg av utdanning og hvilke behov har de for tilrettelegging og veiledning i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning?
Det ble fokusert på følgende forskningsspørsmål:
I hvilken grad har våre åtte utvalgte påvirkningsfaktorer hatt betydning for informantenes valg av utdanning?
I hvilken grad har ungdom med synshemning behov for og nytte av yrkesveiledning?
Hvilke utfordringer møter ungdom med synshemning i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning?
Hvilke behov er det for informasjon og tilrettelegging i studiesituasjonen for studenter med synshemning?
Metode og utvalg:
Undersøkelsens problemstilling og formål gjorde at vi valgte kvalitativ metode med semistrukturert intervju. På den måten kunne vi gå i dybden på informantgruppens tanker og erfaringer.
Utvalget ble i utgangspunktet foretatt i samarbeid med fylkessynspedagogen i et fylke på østlandet. På grunn av manglende respons, fikk vi til slutt det endelige utvalget via en døråpner i Norges Blindeforbund. Utvalget bestod av 12 personer med synshemning i alderen 20-24 år. I tillegg bestod utvalget av 4 ekspertinformanter med kompetanse innen synspedagogikk. Det ble brukt intervjuguider ved gjennomføring av intervjuene. Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd, og senere transkribert.
Dataanalyse:
I analyseprosessen ble vi inspirert av grounded theory. Det er gjennom dataene som forekommer i analyseprosessen at ny teori utledes. Vi valgte å drøfte og analysere data etter Kvales to nivåer; selvforståelse og kritisk forståelse basert på sunn fornuft. Kvales tredje nivå teoretisk forståelse ble valgt bort på grunn av lite eksisterende litteratur på tema som omhandlet våre data (Kvale, 1997). Vi valgte i stedet ut tre hovedkategorier: studievalg, yrkesrådgivning og overgangen, som vi drøftet opp mot eksisterende teori.
Resultater:
Undersøkelsen viser at studenter med synshemning har varierende og individuelle behov for yrkesveiledning og tilrettelegging i overgangssituasjonen til høyere utdanning. Nordisk forskning viser at det kan være positivt at yrkesrådgivningen starter tidlig på grunnskolen, fordi det kan skape større bevissthet om utdanningsvalget. Studenter med synshemning må i de fleste tilfeller ta utdanningsvalg tidligere enn seende. Funn i undersøkelsen viser at tilrettelagt informasjon om studiemuligheter, og yrkesrådgivning fra fagpersoner med kompetanse innen synspedagogikk er gunstig for studenter med synshemning. Fordelen med dette vil være at de på et tidligere tidspunkt kan styre egne utdanningsvalg. Studentene med synshemning uttrykte også et ønske om det burde vært en fagperson i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, som kunne være deres støttespiller.
De gav uttrykk for at overgangen fra videregående skole til høyere utdanning var en positiv og spennende opplevelse, men også at den medførte utfordringer. De gjennomgående funn viser at studenter med synshemning opplevde følgende utfordringer knyttet til overgangen: studiefinansieringen (yrkesrettet attføring), tilgjengelig studielitteratur, hjelpemidler, tilrettelagt eksamen og informasjonstilgangen.
De påvirkningsfaktorene som hadde mest betydning for studenter med synshemnings utdanningsvalg var deres interesser og synshemningen. Og at flere av informantene hadde erfaringer med fagpersonell som ønsket å snevre inn deres utdanningsvalg. Fagpersonell kunne gi uttrykk for at informantene burde velge for eksempel fysioterapi eller sosionom. En årsak til dette kan være deres erfaring med at flere personer med synshemning hadde valgt liknende utdanningsveier tidligere.
De utfordringene studentene med synshemning møtte i forhold til utdanningsvalget var knyttet til tidsaspektet og normative holdninger (Bris 1/2001). Studentene håndterte utfordringene ved å være sine egne advokater . Det vil si at de var selvstendige og ressurssterke. Å være sin egen advokat gav dem selvtillit og kontroll, men mange gav også uttrykk for at det var både tid- og energikrevende. Studenter med synshemning kan ha utbytte av å bli møtt med mindre begrensende holdninger til utdanningsvalg av fagpersonell. De kan også få en noe smidigere overgang fra videregående skole til høyere utdanning ved å få bedre tilgang på informasjonsmateriell, tilgjengelig pensumlitteratur, hjelpemidler i tide, samt en bedre tilrettelagt studiesituasjon. Dette innebærer at det må skje en kompetanseheving i utdanningssystemet i større nærhet til studenter med synshemning slik at det kan komme dem til gode.