| dc.description.abstract | Debatten om vold i skolen foregår med varierende styrke i massemedia og samfunnet for øvrig. Vi stifter stadig bekjentskap med nasjonale og internasjonale tilfeller av ulike former for vold mot lærere. Formålet med denne undersøkelsen har vært å avdekke utbredelsen av vold og trusler om vold mot lærere, utført av elever, i grunnskolens barnetrinn. Videre har hensikten vært å få kjennskap til lærernes oppfatninger om kompetansebehov når det gjelder forebygging og håndtering av slike hendelser. I hvilken grad skolene prioriterer helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i forbindelse med det psykososiale arbeidsmiljøet, vil kunne gjenspeiles i om det er etablert retningslinjer for forebygging og håndtering av voldelige episoder, og om det finnes handlingsplaner for oppfølging av voldelige hendelser. Med utgangspunkt i erkjennelsen av temaets kompleksitet har denne undersøkelsen to sidestilte problemstillinger:
• I hvilken grad opplever lærere å bli utsatt for vold og trusler i skolen?
• Hva mener lærere det bør legges vekt på i forebygging av vold i skolen?
Relevant forskning og teori: Det fremheves at det er skolens kollektive ansvar om en lærer utsettes for vold og trusler. Nasjonal og internasjonal forskning om vold i skolen kan tyde på at voldsproblematikken er et komplisert forskningstema, blant annet fordi forståelsen av begrepet og oppfattelsen av handlingene er subjektive. I denne skriftlige fremstillingen refereres det til undersøkelser fra henholdsvis Danmark og USA, foruten to norske, foretatt de senere årene. Anvendelsesverdien av disse i forhold til min undersøkelse er begrenset, men enkelte funn og tendenser kan påvises og sammenlignes.
Det ligger en sterk moralsk forventning i samfunnet til grunn for forestillingen om at kompetente lærere er autonome i sin yrkesutøvelse på individnivå og strukturnivå. Et veloverveid grunnlag for handlinger i forbindelse med forebygging av vold og trusler i skolen, fordrer enkeltlæreres og kollegiers profesjonelle handlingskompetanse. Pär Nygrens teori om handlingskompetanse er valgt som teoretisk referansegrunnlag for å besvare undersøkelsens problemstillinger. Å ha en bestemt profesjonell kompetanse innebærer, i følge Nygren (2004), å ha mestringsstrategier som fører til at oppgaven eller problemet løses i en slik grad at det ”innfrir bestemte krav til måloppnåelse”. Etablering av profesjonell handlingskompetanse forutsetter dialektisk vekselvirkning mellom indre og ytre betingelser. Det å være i stand til å utføre et arbeid (indre egenskaper) må samhandle med ulike ytre vilkår (kontroll og legitimitet) for å realisere konkrete handlinger i en bestemt praksis.
Metode: Med utgangspunkt i problemstillingene, og hva som var mulig å gjennomføre innenfor fastsatte tidsrammer, har jeg valgt å foreta en kartleggingsundersøkelse ved å anvende elektronisk spørreskjema via internettportalen Fronter. Denne metoden går under benevnelsen CAWI (Computer Aided Web Interviewing). Det er ikke fremsatt kausale hypoteser og designet for undersøkelsen kan således betegnes som survey. Undersøkelsen er empirisk-deskriptiv ved å beskrive tingenes tilstand, sammenligne situasjonen med gitte standarder, eller se på sammenhenger mellom ulike variabler (Vaus, 2002). Koding, bearbeiding og analysering av data er foretatt i SPSS 16.
Resultater: Vold og trusler om vold kan ha alvorlige konsekvenser for læreres psykiske helse og vil kunne virke inn på den enkeltes oppfatning av arbeidsmiljø, trivsel og arbeidssituasjon (Svalund, 2009). Kartleggingen viser at mange lærere har vært forulempet av vold og trusler. De aller fleste har vært utsatt for slike opplevelser som enkeltepisoder. Det kan se ut som om det å gripe inn i hendelser mellom elever eller mellom kolleger og elever, kan føre til at vold og trusler også blir rettet mot en selv. For å bekjempe og redusere vold i skolen generelt og mot lærere spesielt pålegges arbeidsgivere å foreta risikoanalyser, utarbeide registreringsrutiner og etablere handlingsplaner med forebyggende tiltak hva angår det psykososiale arbeidsmiljøet. Undersøkelsen gir indikasjoner på at dette arbeidet er nedprioritert, da et høyt antall ikke kjenner til, eller vet ikke om det er foretatt risikoanalyser og om det foreligger handlingsplaner ved deres skole. En annen sterk indikator på arbeidsmiljøets ”stemoderlige” behandling er at de aller fleste ikke har fått opplæring i forebygging og håndtering av truende situasjoner, og mange har heller ikke etterlyst slik kompetanseheving. Første steg mot å forebygge vold er å undersøke hva som kan være årsaker til at problemet oppstår. Informantene i undersøkelsen er relativt enige om at forhold ved eleven er foranledning til vold mot lærere. Det er også stor enighet om at kunnskap om konfliktdempende kommunikasjon er et viktig aspekt i håndtering av vold, og det er stor tilslutning om ledelsens betydning i oppfølging etter en eventuell hendelse har funnet sted. En kan stille spørsmål ved om vold mot lærere oppfattes som et individuelt anliggende og ikke som et arbeidsmiljøproblem. | nor |