"For det er på høyt nivå å drive den form for pedagogikk. Det er ikke for amatører" : tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge

Abstract

Bakgrunn og formål Minoritetsspråklige elever er en stor og uensartet gruppe i norsk skole. Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i utdanningsløpet har spesielle utfordringer i møte med norsk skole, da de ofte strever med norsk språk og i forhold til de ulike fagene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever som gruppe oppnår lavere resultater enn majoritetselever i grunnskolen. I Norge er det gjort lite forskning i forhold til nyankomne minoritetsspråklige elever. Dette er noe av bakgrunnen for at vi har ønsket å undersøke hvilke erfaringen noen lærere har i forhold til å tilpasse opplæringen til nyankomne elever. Formålet med denne undersøkelsen er derfor å få fram noen lærere og rektorers erfaringer og tanker om hvordan de tilpasser opplæringen for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Som ramme for å undersøke dette tar vi utgangspunkt i teori om tilpasset opplæring, om tospråklighet og andrespråkslæring. Vi har også tatt for oss strategiplaner og stortingsmeldinger. Sentrale dokumenter i undersøkelsen er også Kunnskapsløftet og opplæringsloven. Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstillingen for denne undersøkelsen er: ”Hvordan tilpasses opplæringen i grunnskolen for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge?” Vi har formulert følgende forskningsspørsmål: • Hvilken betydning har lærere og rektorers kompetanse i forhold til å kunne tilpasse opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever? • På hvilken måte tilpasses opplæringen i et språklig perspektiv? • På hvilken måte tilpasses opplæringen med utgangspunkt i elevenes kulturelle erfaringer? • Gjøres det spesielle tilpasninger for elever med mangelfull eller liten skolebakgrunn? • Hvordan foregår overgangen fra mottaksklasse til vanlig klasse, og i hvilken grad er elevene klare for å følge undervisning i vanlig klasse? • I hvilken grad og på hvilken måte brukes kartlegging som et pedagogisk verktøy for å tilpasse opplæringen? • Hvordan legges det til rette for samarbeid lærerne i mellom? Metode og bearbeiding av data Oppgaven baserer seg på en kvalitativ undersøkelse med bruk av semistrukturert intervju som metode. Vi utarbeidet intervjuguider for lærere, rektorer og en rådgiver. Utgangpunktet for temaene i intervjuguidene er teori, forskningsrapporter og egne erfaringer og kjennskap til utfordringer denne elevgruppen har i møte med skolen. Informantene i undersøkelsen er to lærere og én rektor ved en barneskole og to lærere og én rektor ved en ungdomskole. I tillegg har vi en informant som er rådgiver ved en høgskole. Vi har bearbeidet datamaterialet ut i fra en fenomenologisk analyse hvor informantenes subjektive erfaringer og beskrivelser står i fokus.

Resultater Informantene i denne undersøkelsen formidler ulike erfaringer de har med å tilpasse opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever. Vi finner at det i mange sammenhenger ikke er sammenfall mellom resultater av forskning og føringer i styringsdokumenter, som har til hensikt å forbedre læringsresultater for denne elevgruppen, og det som gjøres i praksis. Flere forskere anbefaler bruk av morsmål og tospråklig fagstøtte i opplæringen, for at disse elevene på en bedre måte skal tilegne seg faglig stoff og lære seg andrespråket, norsk. I praksis ser vi at morsmål og tospråklige fagstøtte i meget liten grad er tilstede. Videre anbefaler forskere bruk av kartlegging både på norsk og morsmål som et pedagogisk verktøy for å tilpasse opplæringen for denne elevgruppen. Våre funn viser at det ikke kartlegges på morsmål, men derimot på norsk. Det gjøres heller ingen omfattende kartlegging av elevens samlede ressurser og realkompetanse, bare de vanlige kartleggingsprøvene som alle elevene gjør i vanlig klasse. Flere forskere anbefaler implementering av læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, fordi denne planen i større grad tar hensyn til at elevene har et annet morsmål enn norsk, og er laget med utgangspunkt i et andrespråksperspektiv. Vår undersøkelse viser at denne planen ikke brukes. Forskere anbefaler at man må ta utgangspunkt i elevens sosiokulturelle bakgrunn i undervisningen. Dette gjøres i større grad i barneskolen enn i ungdomsskolen. Skolen har også store utfordringer i forhold til å tilpasse opplæringen til elever med liten skolebakgrunn. Vi mener derfor at det er svært viktig at det blir satset mer på overordnete tiltak for denne gruppen, slik at opplæringstilbudet i større grad tar hensyn til den enkelte elevs ståsted. Noe som kan gi føringer for endring av praksis i grunnskolen.

Til slutt vil vi peke på at informantenes erfaringer likevel viser at det gjøres mye bra i skolen ut i fra de rammebetingelsene som er. Ved å fokuserer på nyankomne minoritetsspråklige elever og deres utfordringer, så kan våre funn være et viktig bidrag til et eventuelt endringsarbeid og gjennom det, en bedre tilpasset opplæring for denne elevgruppen.