Abstract
Problemstilling:
Hvordan opplever tunghørte elever i ungdomsskolen sin skolehverdag?
Formål og bakgrunn for undersøkelsen:
Temaet for undersøkelsen er tunghørte elever i ungdomsskolen og deres opplevelse av skolehverdagen. I dag velger nesten alle tunghørte elever å få undervisning i bostedsskolen. Tunghørte elever opplever ofte å være den eneste hørselshemmede i klassen og på skolen. Det er ikke gjort mye nyere forskning i Norge på denne gruppen elever, hvor fokuset er rettet mot elevenes erfaringer, opplevelser og vurderinger, et aktørperspektiv. Fokuset i undersøkelsen er rettet mot tunghørte elevers opplevelse av skolehverdagen i en skole som er tilrettelagt for normalthørende elever. Formålet med undersøkelsen er å få bedre innsikt og forståelse for elevenes opplevelse av skolehverdag.
Metode og utvalg:
Den metodiske tilnærmingen i denne masteroppgaven er kvalitativ med bruk av semistrukturert intervju. Utvalget i undersøkelsen som er foretatt i forbindelse med masteroppgaven, består av 5 tunghørte elever som får sitt utdanningstilbud på bostedsskolen. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, og senere transkribert til kortere tekster. Etter transkribering ble datamaterialet kategorisert og analysert etter valg av aktuelle tema som var relevant i forhold til å belyse oppgavens problemstilling. Analysemetoden som er brukt er meningsfortetting. Resultatene er drøftet i lys av relevant teori og forskning.
Resultater:
Samtlige informanter i denne undersøkelsen beskriver sin skoledag som slitsom og krevende. Hovedgrunnen til dette oppgir de å være støy og at de tekniske hjelpemidlene de har ikke blir brukt eller at de er ødelagte, og ingen tar ansvar for å få hjelpemidlet reparert. Samtlige informanter forteller at de ofte opplever å ikke være en del av fellesskapet verken inne i klasserommet eller ute i pausene. Når de forteller fra klasserommet, trekker de frem lærernes manglende kunnskap om deres hørsel, hva hørselstapet innebærer og bruk av tekniske hjelpemidler. Min tolkning av elevenes utsagn er at hos enkelte lærere er også ”redsel” for teknisk utstyr, holdninger og vilje med på å påvirke lærerens bruk av hjelpemidlene den enkelte elev har.
Når informantene forteller om pausene er det spesielt kommunikasjonen som gjør skoledagen krevende og at de ofte opplever å ikke være en del av fellesskapet. Det er vanskelig for informantene å komme med eksempler på hva som er bra på skolen. Når de beskriver hvordan de har det på skolen bruker de ”greit” og at de ”egentlig trives” på skolen. Hva informantene legger i begrepene er jeg usikker på, da de synes det er vanskelig å trekke frem hva som er bra på skolen.
Det er variasjon i hvor mange mestringsstrategier informantene benytter og bruken av disse. Noen bruker den samme i flere ulike situasjoner. Informantene er ikke alltid bevisst på bruken, og om strategien er den mest hensiktsmessige.