Rustet til en realistisk hverdag? : en undersøkelse om læreres vurdering av lærerutdanningens pedagogikkfag sett i forhold til relevansen faget har hatt for deres møte med atferdsproblemer i klasserommet

Abstract

Problemstilling Lærerutdanningen har ved flere anledninger blitt evaluert som en helhetlig utdanning. Lupen har også blitt rettet mot utdanningens pedagogikkfag, blant annet har NOKUT (2006) og senere NRLU (2008) gått spesifikt inn mot nettopp dette faget for å se om lærerstudentene var fornøyde eller ikke. Resultatet har jevnt over vært negativt, og en av tendensene viser at studentene etter å ha gått ut i jobb opplever at tilegnet kompetanse og forventet kompetanse ikke stemmer overens. Jeg ønsket dermed å gå i dybden på denne misnøyen for å undersøke hva lærere ser på som primære utfordringer i sin hverdag, og om hvorvidt dagens pedagogikkfag ruster dem til dette. Som teoretisk bakteppe har jeg valgt å redegjøre for atferdsproblematikk blant elever, samt fire hovedtiltak jeg mener kan fungere som pedagogiske verktøy i arbeidet med forebygging og håndtering av atferdsproblemer. Med dette som bakgrunn blir følgende problemstilling drøftet i oppgaven: I hvilken grad vurderer lærere at lærerutdanningens pedagogikkfag har gitt dem relevante verktøy for å kunne arbeide med forebygging og håndtering av atferdsproblematikk i klasserommet?

Metode og materiale Jeg hentet inn data ved å utføre et kvalitativt livsverdenintervju (Kvale & Brinkmann, 2009). Mine informanter var to nyutdannede lærere og to lærere med et par års erfaring fra skolen. Samtlige av informantene arbeider i barneskolen. Intervjuguiden strukturerte jeg med følgende fem hovedgrupperinger med påfølgende fire spørsmål under hver gruppering: 1) Overgangen fra studier til jobb og fra teori til praksis, 2) håndtering og forebygging av atferdsproblemer i klasserommet, 3) verdien av elevsamtaler og skole-hjem-samarbeid som forebygging av atferdsproblemer, 4) vurdering av viktigheten ved sosial kompetanse sett i forhold til forebygging av atferdsproblemer, og 5) vurdering av selve læreryrket.

Resultater Hovedtendensene i oppgaven er at informantene ga uttrykk for at de opplevde en frustrasjon over mangelfull sammenheng mellom teori og praksis. De følte seg ikke kompetente til å håndtere atferdsproblemer fordi de mangler kunnskap og verktøy. På tross av dette hadde de utviklet egne strategier når det gjelder å jobbe forebyggende, men de vektla i sine utsagn at dette ikke var noe de hadde lært eller blitt fortalt gjennom pedagogikkfaget. Gjennom erfaring hadde de innsett at atferdsproblematikk ikke kan overses, og at de kom til kort når det gjaldt mulige tiltak utover egne strategier. En annen hovedtendens er at de nyutdannede informantene så på det faglige aspektet som mest utfordrende, mens de to mer erfarne informantene i motsetning fremla sosiale problemer som den største utfordringen.

Konklusjon Konklusjonsmessig kan man si tendensene tilsier at alle de fire informantene vurderte pedagogikkfagets relevans for forebygging og håndtering av atferdsproblemer i klasserommet som mangelfulle og lite relevante. De følte seg ikke kompetente til å ta tak i denne problematikken, og uttrykte denne mangelen på forberedelse fra pedagogikkfaget som frustrerende. Pedagogiske verktøy til bruk i arbeidet med atferdsproblemer forteller de alle at de vektlegger bruken av. Pedagogikkfaget bidro etter deres vurdering ikke som en ressurs når det gjaldt tilegnelsen av denne kunnskapen og kompetansen.