| dc.description.abstract | Bakgrunn
Denne masteroppgaven knytter seg opp til en større longitudinell studie, ”Internasjonalt adopterte barns språkutvikling 4-11”, ved Institutt for Spesialpedagogikk. Temaet i denne oppgaven er internasjonalt adopterte barns leseforståelse. Det har blitt gjort få undersøkelser som knytter seg til skriftspråklig utvikling hos internasjonalt adopterte barn. Undersøkelsene som tar for seg skriftspråklige ferdigheter er også lite entydige (Scott, 2009). Utenlandsadopterte barn ser ut til å klare seg bra når det gjelder ulike aspekter av utviklingen, men enkelte undersøkelser har vist at de adopterte barna kan ligge noe etter når det gjelder skolefaglige prestasjoner, IQ og språklig utvikling (van IJzendoorn, Juffer, & Klein Poelhius, 2005). Det har heller ikke blitt gjort mange undersøkelser med norske barns leseforståelse som tema. De fleste undersøkelser av leseforståelse har omfattet barn fra engelskspråklige land (Melby-Lervåg, ikke publisert). Denne studien dreier seg derfor om utenlandsadopterte og norskfødte barns leseforståelse, gruppeforskjeller, og ferdigheter som ligger til grunn for leseforståelse.
Metode
Studien har tatt utgangspunkt i kvantitativ metodetradisjon og bruker et ikke-eksperimentelt, kausalt-komparativt design. Datagrunnlaget består totalt av 100 barns resultater på ulike språk- og lesetester. 34 av barna er utenlandsadopterte barn og kontrollutvalget består av 66 norskfødte enspråklige barn. Samtlige barn var mellom syv og åtte år ved testtidspunktet. Analysen er gjort med utgangspunkt i resultater fra testene NARA-II, TOWRE, WISC-III: Ordforståelse og BPVS-II. Datamaterialet er analysert ved hjelp av dataprogrammet Statistical Program for Social Sciences (SPSS). De er analysert deskriptivt, korrelasjonelt og ved hjelp av regresjonsanalyse. Gruppeforskjeller er analysert ved hjelp av signifikanstester (t-tester).
Resultater og hovedkonklusjoner
Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt språkforståelse, avkoding eller leseforståelse. Dette er svært positive resultater. Det viser seg at de har et adekvat språklig nivå, og ser ut til å ha minimale vansker når det gjelder skriftspråklige ferdigheter. Når det gjaldt leseforståelse skåret de utenlandsadopterte barna 1/3 standardavvik lavere enn ikke-adopterte barn, dette var nær signifikans. Det er vanskelig å si om adopsjon er en mulig årsak til dette. Avkoding og språkforståelse ser ut til å forklare mye av variansen i leseforståelsen for begge gruppene. Språkforståelse ser ut til å forklare mer hos de ikke-adopterte barna, enn hos adopterte barn. En mulig forklaring kan være at de norske barna i større grad drar nytte av impressivt språk for å forstå tekst, enn det de adopterte barna gjør. Et annet funn var at det ble oppdaget forskjeller på bakgrunn av de adopterte barnas opprinnelsesland. Barn fra Colombia, Etiopia, Nepal og Polen (CENP) skiller seg særlig fra kinesiske og koreanske barn når det gjelder leseforståelse og avkoding. Barna i den første gruppen skårer ett standardavvik under barn fra Kina og Korea når det gjelder leseforståelse, og over ett standardavvik lavere når det gjelder avkoding, disse forskjellene var signifikante. CENP-gruppen ser også ut til å ha større vansker både når det gjelder impressivt språk og ordforståelse. Dette var ikke signifikant. Det kan se ut som om barn fra CENP-gruppen trekker det adopterte utvalgets gjennomsnitt for leseforståelse noe ned. Det er viktig å påpeke at utvalget er lite og kan være ensidig, dermed er ikke dette betegnende for populasjonen adopterte barn i Norge.
At utenlandsadopterte barn og ikke-adopterte barn er tilnærmet like gode språklig gjør at adopsjon virker som en uklar årsak til om enkelte elever har et dårligere språklig nivå. Denne undersøkelsen indikerer at internasjonalt adopterte barn er like gode språklig som norskfødte barn. Det finnes derimot variasjoner innenfor gruppen adopterte. Resultatene indikerer noe ulikhet når det gjelder leseforståelse, men dette kan ikke generaliseres. | nor |