| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er skrevet i forbindelse med forskningsprosjektet Child, Language & Learning. Dette er en longitudinell studie som undersøker barns språklige og kognitive utvikling, ved å årlig teste ca 200 barn fra de er 4 år til de er 7-8 år (Child, Language & Learning power point). Child, Language & Learning er et forskningsprosjekt ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
En del av forskningen som utføres på barn med spesifikke språkvansker (SSV) dreier seg om å finne en psykolingvistisk markør som kan forbedre utredningsmetodene. Conti-Ramsden et al (2001) og Archibald og Joanisse (2009) fant i sine undersøkelser at setningsrepetisjon var en god psykolingvistisk markør for SSV. Flere andre studier viser også at barn med SSV sliter med setningsrepetisjonsoppgaver (Dodwell & Bavin, 2008; Stokes, Wong, Fletcher, & Leonard, 2006). Videre finnes det to teoretiske hovedforklaringer på sammenhengen mellom setningsminne og SSV. Den ene er at et svekket språk fører til et svekket minne, mens den andre er at et svekket minne fører til et svekket språk (Stokes, et al., 2006). Formålet med oppgaven var å bidra med empiri i forhold til disse spørsmålene, og å undersøke oppgavens tre hypoteser:
1. Barn med SSV gjør det dårligere enn kontrollbarn på setningsminnetester.
2. Vokabular og fonologisk minne ved 5 år er gode prediktorer for setningsminne ved 6 år.
3. Setningsminne og fonologisk minne ved 5 år er gode prediktorer for vokabular ved 6 år.
Metode og analyse: Oppgaven har en kvantitativ metodisk tilnærming og er ikke-eksperimentell. Videre har den et longitudinelt-korrelasjonelt design. Ved å trekke ut en gruppe barn med SSV-profil og en kontrollgruppe, var det ønskelig å undersøke forskjell i prestasjoner på setningsminne. Dette i forhold til om denne testen kunne fungere som en psykolingvistisk markør for SSV. Det var også ønskelig å se på sammenhenger mellom variablene vokabular, setningsminne og fonologisk minne, samt om variablene vokabular, setningsminne og fonologisk minne ved 5 år kunne predikere vokabular og setningsminne ved 6 år. Analysemetodene som ble brukt var korrelasjonsanalyse, t-test og regresjonsanalyse. SPSS ble brukt til å analysere dataene.
Følgende tester ble brukt for å måle oppgavens variabler: Testen Setningsminne ble brukt for å måle variabelen setningsminne (Ottem & Frost, 2005; Wechsler, 1999), BPVS ble brukt for å måle variabelen vokabular (Dunn, Dunn, Whetton, & Burley, 1997), Nonordrepetisjon ble brukt for måle variabelen fonologisk minne (Byrne, et al., 2002) og Block Design ble brukt for å måle variabelen nonverbal intelligens (Wechsler, 2002).
Resultater og konklusjoner: Resultatene viste at det fantes en signifikant gruppeforskjell mellom gruppen med SSV-profil og kontrollgruppen, på setningsminnetesten. Dette ble funnet etter at det ble fjernet en uteligger (Cohen’s d = 0.90). Videre ble hypotese 2 bekreftet ved at det ble funnet et unikt, signifikant bidrag fra vokabular i setningsminne (2.1%), noe som antyder at språk predikerer setningsminne. Det kan dermed tenkes at språk er kjernen i vanskene til barn med SSV, og at det er denne vansken som fører til at de presterer dårlig på minnerelaterte oppgaver. Det ble ikke funnet signifikante resultater for hypotese 3. | nor |