Grammatisk forståelse og vokabular som språklige forutsetninger for best mulig grunnlag i oppnåelse av god leseforståelse på 5., 6. og 8. trinn

Abstract

Tidligere forskning har i stor grad vektlagt lesetekniske ferdigheter. Denne forskningen har gjort elever til bedre lesere på et tidligere tidspunkt i leseutviklingen. Samme fremgang er ennå ikke å spore i leseforståelsesferdigheter. Leseforståelse er et komplekst forhold mellom leseprosesser, språkprosesser, kognitive prosesser og generelle ferdigheter (intelligens). Et viktig mål med lesingen er å skape mening fra tekst som kan stimulere tanken til ervervelse av ny kunnskap. Elever på høyere trinn leser fagtekster som krever at leseferdighetene er automatisert. Lesing blir brukt som et redskap for kunnskapstilegnelse på tvers av fag i skolen. For å kunne frigjøre energi til innholdsforståelse, er gode språkferdigheter vist seg å være avgjørende i utfallet av forståelsesprosesser. Forskning viser at grammatisk forståelse og vokabular fungerer som kognitive strategier for å regulere forståelsen når en leser. Språket brukes til å abstrahere tanken i arbeidsminnet hvor de språklige faktorene bidrar til gjenhenting av kunnskap fra langtidsminnet. Videre viser forskning til at gode lesere i stor grad anvender metakognitive strategier og kritiske analyseferdigheter i oppnåelse av god leseforståelse. Det hevdes at barn er avhengig av opplæring i lesestrategier og språklig bevissthet for at dette skal bli en automatisert ferdighet. På denne måten kan kognitive og språkforståelsesprosesser fungere samtidig og integrert. En resiprok undervisning fremhever den aktive leseren, og vektlegger stimulering av språket i arbeid med leseforståelsen.

Problemstillingen som belyses i denne oppgaven er som følger: Hvilke språklige forutsetninger må til for å oppnå best mulig grunnlag for god leseforståelse hos elever på 5., 6. og 8. trinn?

Studien er utført med en kvantitativ metode, og med et ikke-eksperimentelt design. Resultatene er dermed beskrivende og forklarende i forhold til hvilke språklige faktorer som forteller noe om leseforståelse gitt på ett tidspunkt (pre-test). Datamaterialet er tilknyttet forskningsgruppen: Kunnskapsgenerering i det spesialpedagogiske feltet ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo (KiSP-prosjektet). Utvalget består av elever fra 5., 6. og 8. trinn som har norsk som morsmål, og som ikke har åpenbare lærevansker, eller mottar eller har mottatt spesialundervisning. Forskningsspørsmålene belyses gjennom de operasjonaliserte begrepene for språkforståelse og leseforståelse: reseptiv vokabularforståelse (BPVS), reseptiv grammatisk forståelse (TROG), og leseforståelse (Ordkjeder, S-40, og Nasjonale prøver). En kontrollvariabel for nonverbal intelligens er inkludert (Raven). Analysene er utarbeidet i det statistiske analyseprogrammet SPSS, med krysstabeller, korrelasjonsstudier og regresjonsanalyser. Undersøkelsens resultater viser at det er direkte sammenheng mellom språklige faktorer og leseforståelse på høyere trinn, hver for seg. Vokabular har signifikante korrelasjoner med alle variablene for leseforståelse. Grammatisk forståelse viser bare sammenheng med Nasjonale prøver. Sammen predikerer ikke de språklige faktorene leseforståelse. Videre ble de språklige faktorenes variasjonsforklaring overlappet av kontrollvariabelen, nonverbal intelligens. Mye tyder på at forholdet mellom språk og leseforståelse allerede blir forklart gjennom nonverbalintelligens i regresjonsanalysene. Vokabular fikk en signifikant variasjon på 2 prosent i Nasjonale prøver. Sammen med nonverbal intelligens kan vokabular forklare 42 prosent av resultatene i Nasjonale prøver. Grammatisk forståelse og nonverbal intelligens viser til en fellesvarians på 23 prosent i Nasjonale prøver. Nonverbal intelligens alene kan forklare hele 24 prosent av variasjonen i leseforståelse (Nasjonale prøver). Det tolkes på bakgrunn av dette, med støtte i teori og empiri, at grammatisk forståelse og vokabular er språklige forutsetninger som må til for å oppnå best mulig grunnlag for god leseforståelse på 5., 6. og 8. trinn. Nonverbal intelligens synes å vise til sammenhenger med leseforståelsen som måles i Nasjonale prøver. Elever anvender ferdigheter i logisk slutningstaking, kritisk analyse, og i abstrakt refleksjonsnivå for å oppnå god leseforståelse.