Abstract
Bakgrunn og formål: Oppgaven er en del av en større ERP-studie ”Språkinnlæringsprosessen hos barn med språkvansker”. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Universitet i Bergen, StadpedVest og Bredtvet kompetansesenter, og har til hensikt å undersøke hvordan barn med spesifikke språkvansker tilegner seg språklige mønstre. Besvarelsen søker å belyse hvordan barn med SSV prosesserer syntaktiske korrekte og ukorrekte frase, med mål om å kunne si noe om hvorfor noen barn med SSV har vansker med grammatikken i språket. Dette ble gjort ved å sammenligne språkprosesseringsmønsteret til en gruppe barn med SSV opp mot en kontrollgruppe, bestående av normalspråklige barn. Med utgangspunkt i funnene er det også ønskelig å drøfte hvorvidt spesifikke språkvansker kan anses som en domenegenerell eller domenespesifikk vanske.
Problemstilling: Hvordan prosesserer noen barn med spesifikke språkvansker brudd på syntaktisk frasestruktur sammenlignet med barn med normal språkutvikling? Og kan funnene si noe om vanskens etiologi?
Metode: Metoden var kvantitativ og undersøkelsen hadde et ikke-eksperimentelt design. Forskningsteknikken som ble benyttet var ERP (hendelsesrelaterte hjernepotensialer). ERP gir informasjon om den elektriske aktiviteten i hjernen som er forbundet med ulike typer informasjonsbearbeiding. ERP muliggjør derfor å undersøke barns språkprosessering fra millisekund til millisekund. I tillegg til ERP ble barna testet med språk- og evnetestene WPPSI-III og TROG-2.
Utvalget bestod 14 barn med spesifikke språkvansker og 25 barn med normal språkutvikling i alderen 4.6 til 7.3 år. Barna ble rekruttert fra Oslo- og Bergensområdet, og testene ble gjennomført i de respektive byene.
For å analysere datamaterialet ble det statistiske analyseprogrammet SPSS benyttet. Relevante analyser var paired samples t-test og independent samples t-test.
Resultater og konklusjon: Det ble forventet å finne et komponentmønster som reflekterer syntaktisk prosessering og reparering av fraser med ukorrekt syntaktisk struktur. Det ble ikke
funnet noen signifikante effekter som tydet på at barna med normal språkutvikling og barna med SSV oppdaget frasene som inneholdt brudd, men visuell inspeksjon av ERP-bølgene viste tendenser for dette hos begge gruppene. Tendensene indikerte også at prosesseringen av de ukorrekte frasene krevde mer av barna med SSV enn av kontrollbarna. Det ble funnet signifikante effekter for at barna med SSV reparerte frasene, men ingen signifikante effekter hos kontrollgruppen. Hos kontrollgruppen ble det i stedet funnet effekter som indikerte at de benyttet seg av semantiske prosesseringsmekanismer. Noe som ikke var forventet å finne hos kontrollgruppen, men eventuelt hos barna med SSV som en kompensasjonsstrategi for nedsatte syntaktiske prosesseringsferdigheter.
ERP-analyser av barna med SSV inndelt i grupper etter skårer på TROG-2, gav resultater som indikerte at barna med lavere grammatiske ferdigheter kan ha en mer domenegenerell vanske, og at barna med bedre skårer på TROG-2 kan ha en domenespesifikk vanske. Resultatene kunne derfor tolkes i retning av at de både domenespesifikk og domenegenerellvanske.