Bruk av individuell plan i habilitering av barn med cochleaimplantat : en kartlegging av foreldres erfaringer

Abstract

Bakgrunn for egen undersøkelse og formålet med oppgaven: Forskning viser at barn som får cochleaimplantat har behov for langvarig og tverrfaglig habilitering for å få maksimalt utbytte av sine implantater. Samtidig blir behovet for en helhetlig og koordinert tankegang innen (re)habilitering fremhevet i flere offentlige dokumenter. Som et ledd i å møte dette behovet har man forsøkt å innføre individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Barn med cochleaimplantat faller inn under denne målgruppen på grunn av deres omfattende habiliteringsbehov.

Den empiriske delen av denne oppgaven er knyttet til prosjektet ”Talespråklig habilitering av døve og sterkt tunghørte barn fra 0-6 år som anvender cochleaimplantat”. Som følge av en henstilling fra Helsedirektoratet har samtlige av foreldrene til barna i dette prosjektet blitt introdusert for muligheten til å få opprettet en individuell plan. Selv om foreldrene synes å være positive til ordningen ved informasjonstidspunktet, ser det imidlertid ut til at det er få som har fått utarbeidet en slik plan. Min undersøkelse er organisert som en delundersøkelse til dette prosjektet, og jeg har i den forbindelse fått mulighet til å kontakte foreldrene til barna som deltar i prosjektet. Formålet med undersøkelsen er primært å kartlegge hvilke erfaringer foreldre til barn med cochleaimplantat har med individuell plan. Jeg vil imidlertid også søke å finne ut om man ut i fra foreldrenes svar kan antyde noen årsaker til at individuell plan ser ut til å være lite utbredt blant barn med cochleaimplantat.

Problemstilling Hovedproblemstilling: ”Hvilke erfaringer har foreldre til barn med cochleaimplantat med ordningen med individuell plan?” Underproblemstillinger: •Har foreldrene hørt om ordningen med individuell plan? •Hvor mange av barna har en individuell plan? •Hva kan det skyldes at så få har en individuell plan? •Hvordan fungerer den individuelle planen hos de barna som har en slik?

Metode og materiale: Undersøkelsen har en hovedsakelig kvantitativ tilnærming. Det er benyttet et surveydesign med strukturerte telefonintervjuer som instrument. I tilegg til de kvantitative dataene fra undersøkelsen, inneholder også datamaterialet noe kvalitative data. Disse dataene er benyttet for å supplere det kvantitative datamaterialet. Det totale datamaterialet fra undersøkelsen er sammenlignet med teori og tidligere forskning på området. Undersøkelsen omfatter intervjuer med 21 foreldre som har barn med cochleaimplantat.

Resultater: Undersøkelsen viste at foreldrenes erfaringer med individuell plan var nokså varierende. De aller fleste foreldrene (18 av 21) hadde hørt om ordningen med individuell plan. Det varierte imidlertid hvem som hadde informert foreldrene og hva de hadde fått av informasjon. Til tross for at de aller fleste foreldrene kjente til ordningen, var det likevel relativt få barn som hadde en individuell plan. Kun 5 av de 21 foreldrene oppga at deres barn hadde en individuell plan. I tillegg til disse fem var det ytterligere to barn som hadde en individuell plan under utarbeidelse. Hva denne lave forekomsten skyldes, er det vanskelig å gi noe klart svar på. Foreldrenes svar antyder imidlertid manglende kjennskap til og ønske om individuell plan hos foreldrene, i tillegg til usikkerhet om ordningen og manglende initiativ blant tjenesteytere som mulige forklaringer. Ut i fra resultatene fra min undersøkelse er det vanskelig å påvise noen entydige tendenser til hvordan planen fungerer hos de barna som har en slik. Foreldrene gir ulike svar, og svarene deres kan tenkes å ha mange ulike forklaringer. Totalt sett ser det likevel ikke ut til at planen har ført til store endringer for de fleste av familiene i utvalget, verken når det gjelder samarbeid, koordinering, tjenestetilbud eller brukermedvirkning. Det ser imidlertid ut til at de som har en individuell plan i utvalget også var fornøyde med habiliteringstilbudet før de fikk en individuell plan. Dette kan være en medvirkende årsak til at jeg ikke har kunnet påvise store endringer som følge av innføringen av individuell plan. Resultatene fra denne undersøkelsen samsvarer i relativt stor grad med tidligere utført forskning om individuell plan.