| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for denne oppgaven, er mine egne erfaringer som hørselshemmet, og erfaringer jeg har, fra å ha jobbet som rådgiver for eldre hørselshemmede. Med denne oppgaven ønsker jeg å undersøke om rådgivere som selv er hørselshemmet vil betrakte sin hørselshemning som en ressurs i sin jobb. Jeg ønsker også å undersøke hvilke prosesser rådgivere har vært igjennom for å komme dit hen at deres hørselshemning er en faglig ressurs for dem.
Problemstilling
Hvordan kan rådgiveres egne erfaringer som hørselshemmede, benyttes som en ressurs i rådgivning overfor hørselshemmede rådsøkere?
Underpunkter
1.Hvilke faktorer i rådgivernes bakgrunn har hatt størst betydning for deres valg av yrke?
2.Hvordan reflekterer rådgiverne, som reflekterte praktikere, omkring egne erfaringer som hørselshemmede?
3.På hvilken måte kommer rådgivernes bakgrunn som hørselshemmede til syne i konkrete rådgivningsteknikker?
Metode
Min valgte filosofiske og metodiske tilnærming, er den fenomenologiske. En slik tilnærming legger vekt på å innhente beskrivelser av informanters hverdagslige erfaringer. Den har som mål å beskrive, samtidig som den åpner opp for fortolkninger av the lived experience. For å innhente slike gode beskrivelser, har jeg intervjuet tre hørselshemmede rådgivere. Lydopptak ble gjort ved hjelp av en Ipod, og intervjuene ble transkribert fortløpende.
Ordning av data
For å tilrettelegge teksten for drøfting, har jeg brukt en ad-hoc metode – et fritt samspill av teknikker. Jeg har vært på utkikk etter mønstre og motiver i teksten. På grunnlag av disse, har jeg skilt ut syv variabler, som danner en ramme for presentasjonen og drøftingen. Disse er:
∙ Rollemodeller.
∙ Vendepunkt.
∙ Refleksjon og interaksjon.
∙ Empati.
∙ Egenerfaring eller fagkunnskap?
∙ Nonverbal self-disclosure.
∙ Direct self-disclosure.
Presentasjon og drøfting
Under presentasjonen og drøftingen av teksten, har jeg brukt en ”fillerye-metode”, der informantenes utsagn er blitt presentert og drøftet hver for seg, under hver av variablene.
Oppsummering
Mine tre informanter beskriver sin hørselshemning som i faglig forstand, en ressurs. For å komme til en slik erkjennelse, har informantene vært igjennom lange prosesser. To av dem opplevde sine vendepunkt, som et tidspunkt da de ble kjent med andre hørselshemmede, og fikk en trygg situasjon, sosialt, - og kommunikasjonsmessig. Et mønster hos informantene, synes å være at en vendepunkterfaring, har stimulert til reflekterende dialog med andre. Disse dialogene, har stimulert informantene til en erkjennelse av at deres erfaringer kan ha gyldighet som en ressurs. Denne erkjennelsen har virket inn på informantenes valg av utdanning. Utdanningsløpet beskrives som en prosess, der informantene har fått trygget sin identitet som hørselshemmede. Prosessen har pågått videre inn i deres nåværende arbeidsforhold. Informantene beskriver møter med hørselshemmede rådsøkere, som en stadig tilførsel av referansepunkter. Slike referansepunkter har bidratt til å nyansere informantenes opplevelse av sin egen hørselshemning. Når en hørselshemning er akseptert, uten å verken være bagatellisert eller tillagt en overdreven verdi, kan den sies å være embodied. En slik posisjon, der man anerkjenner sine egne erfaringer, vil jeg gi navnet ”den tredje stolen”. | nor |