| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Stamming har blitt karakterisert som et mysterium og en gåte på grunn av dets multidimensjonale vansker (Manning, 2001). Likeså at stamming er en sammensatt vanske, er også gruppen som stammer ulike både språklig og emosjonelt sett. Mange som stammer har lært seg å leve med taleflytvansken og mener at stammingen er et positivt tilskudd for deres personlighet, mens andre opplever at både talebruddene og de emosjonelle reaksjonene kan føre til begrensninger i hvordan de ønsker å leve (Guitar, 2006). Denne oppgaven fokuserer på den sistnevnte gruppen, da stammingen deres ofte har etablert seg med talebrudd og emosjonelle reaksjoner, og kan ha gitt seg utslag i lav selvfølelse. Siden det er så få voksne som stammer er det viktig å vite hvordan stamming kan påvirke selvfølelsen, slik at en kan tilby et best mulig behandlingstilbud. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan jeg som fremtidig logoped kan arbeide for å styrke selvfølelsen hos den voksne som stammer.
Problemstilling: Problemstillingen fokuserer på selvfølelse som en konsekvens av emosjonelle reaksjoner på egen stamming, og hvilke utfordringer det er i arbeidet med lav selvfølelse hos voksne som stammer. Den lyder som følger ”Hvilke utfordringer møter en logoped i sitt arbeid med lav selvfølelse hos voksne som stammer?”
Metode: For å undersøke problemstillingen ble det valgt å bruke kvalitativ metode med intervju som fremgangsmåte. Intervjuguiden ble utarbeidet etter sentrale temaer i problemstillingen, og tilspisset etter prøveintervju på en medstudent. Utvalgskriterier for informanter var at de hadde arbeidet som logoped i over to år, at de hadde arbeidet med voksne og at de var lokalisert i Østlandsområdet. Utvalget ble bestående av fire logopeder.
Dataanalyse: For å analyserer dataene ble det valgt å bruke deskriptiv analyse med elementer hentet fra Grounded Theory. Analyseringen tok utgangspunkt i koding og kategorisering for å redusere datamaterialet til det mer forståelige og oversiktlige. Som en del av kodingsprosessen ble åpen, aksial, selektiv koding brukt, en trinnvis analysering der en først skal identifisere begreper som kan inngå i kategorier, for så å beskrive konteksten i en handling, forholdet som utløser handlingen, konkrete reaksjoner i situasjonen og konsekvenser av dette. Og til slutt å finne den overordnede forståelsen av hendelsesforløpet. For å organisere kodingen og bearbeide datamaterialet ble Nvivo 8 benyttet, et dataprogram som gjør det analytiske arbeidet enklere.
Resultat og drøfting:
Utgangspunktet for presentasjon av drøfting og funn var et innholdsrikt datamateriale, som ga fire hovedfunn. Et av dem var at lav selvfølelse ikke er utbredt blant voksne som stammer. Informantene gir uttrykk for at det er et fåtall av dem de har møtt som opplever stammingen som hinder for ønsket deltakelse i samfunnet, og påpeker at det finnes variasjoner innen selvfølelsen hos de som stammer, slik det finnes variasjoner blant den øvrige befolkningen. Men for dem som opplever begrensninger i hverdagen grunnet stammingen, er ofte kjerne- og sekundærstammingen veletablert. Talen er ofte ustabil og kan ende i brudd, noe som kan være angstfremkallende. Det andre hovedfunnet var at spesielt talerelaterte situasjoner kan påvirke selvfølelsen i negativ retning. Den som stammer får ikke uttrykt seg slik de ønsker, som går på bekostning av deltakelse i kommunikasjon. Situasjoner som finner sted i hverdagslige samtaler, opprettholdelse av vennskap, muntlige krav i arbeidssammenheng og generelle dialoger som foregår er spesielt utfordrende for selvfølelsen. Et tredje funn er at informantene gir uttrykk for at motivasjon må være den grunnleggende faktoren for at behandlingen skal ha positiv effekt. Gode perioder med økt taleflyt skaper motivasjon og engasjement, og den voksne er enklere å arbeide med da de er preget av positiv utvikling. Personen får bekreftelse på det positive, som er et tilskudd for god selvfølelse. Informantene gir uttrykk for at gode perioder fort kan snu, og gjøre at den som stammer plutselig opplever tap av kontroll, som kan føre til følelse av rådløshet. Stammingens kontinuerlige endring kan lede til brist i motivasjon da ustabiliteten skaper tanker som bærer preg av usikkerhet. Når plutselige talebrudd oppstår gang på gang, mener en av informantene at effekten av de gode periodene vil avta. Det siste hovedfunnet er at det er fortsatt lang vei igjen før stamming blir en akseptert og anerkjent vanske. Ved å informere om stammingen for å øke kunnskapen i befolkningen kan det tenkes at den som stammer opplever å møte et mer positivt syn på egen vanske. Dette kan føre til at personen føler seg akseptert og på sikt kan tenkes å styrke selvfølelsen. Det kommer frem at logopeder har et viktig arbeid med å øke kunnskapen i samfunnet, slik at stereotypier endres til det positive og samfunnet endrer synet på stamming som kommunikasjonsvanske. | nor |