Validering av PALPA : en studie av normalspråkliges prestasjoner på utvalgte PALPA-deltester

Abstract

Denne studien har som hovedproblemstilling om det finnes noen sammenhenger mellom utdanningsnivå og prestasjoner på tre utvalgte deltester fra norske PALPA (Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia/Psykolingvistisk kartlegging av språkprosessering for afasrirammede). Det ble også formulert flere forskningsspørsmål, som søkte forholdet mellom henholdsvis alder, kjønn, målform og dialekter og prestasjoner på PALPA-deltestene. Dessuten rettes det fokus mot om det finnes mønstre i hvilke feiltyper informantene gjør. Disse spørsmålene er interessante både i lys av tidligere forskning som viser at enkelte internasjonale PALPA-utgaver har vært for vanskelige, og at det til dels mangler normer for disse.

Studien har et ikke-eksperimentelt kvantitativt forskningsdesign med en beskrivende problemstilling. Det ble tatt i bruk data fra den norske utprøvingen, som ble supplert med flere informanter. Alle informantene hadde normal språkfunksjon. For å få god spredning i datamaterialet ble det spesielt rekruttert informanter med lavere utdanningsnivå. Til sammen ble det samlet inn data fra 76 normalspråklige personer. 61 informanter ble testet med PALPA 5 (Auditiv leksikalsk bedømmelse: billedlighet og frekvens), 55 med PALPA 15 (Rimordbedømmelse: skriftlig versjon) og 69 med PALPA 50 (Skriftlig synonymbedømmelse).

Dataene ble analysert med statistikkverktøyet SPSS. For å undersøke om det var en forskjell på gjennomsnittsskårene til personer med lav og høy utdanning, ble det benyttet t-test for uavhengige utvalg. Resultatene viste en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanning og prestasjoner for alle tre deltestene, i favør av den høyest utdannede gruppen. Forskningsspørsmålene ble analysert på samme måte, og det ble funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom alder og prestasjoner på PALPA 5, i favør av de yngste i utvalget. Regresjonsanalyse viste at ved å kontrollere for variabelen utdanningsnivå, ble også sammenhengen mellom alder og prestasjoner på PALPA 15 signifikant. Univariat variansanalyse avdekket en interaksjonseffekt mellom utdanning og alder på PALPA 5, i form av at utdanning har mer å si for prestasjonene blant de eldre enn blant de yngre i utvalget. T-test for uavhengige utvalg viste videre en signifikant sammenheng mellom målform og prestasjoner på PALPA 5, hvor nynorskbrukerne gjorde det svakere enn bokmålsbrukerne. Ingen signifikant forskjell ble funnet på de to andre testene. Det ble verken funnet kjønnsforskjeller eller dialektforskjeller relatert til prestasjoner. Holder vi nonordene utenom, ble det funnet at informantene gjorde signifikant flere feil på lavbilledlige lavfrekvente ord enn de andre ordtypene på PALPA 5. Informantene gjorde signifikant flere feil på kontrollordpar med samme skrivemønster enn de andre typene på PALPA 15, og tilsvarende ble det gjort flere feil på lavbilledlig synonymi på PALPA 50.

Oppsummert tyder resultatene på at det er utdanningseffekter på de tre deltestene. Personer med høyere utdanning skårer signifikant bedre enn personer med lav utdanning i dette utvalget. Det er alderseffekter på PALPA 5 og 15 i form av at de yngste presterer signifikant bedre enn de eldre. PALPA 5 viser seg å være sårbar for målform. Videre er det frekvenseffekter og billedlighetseffekter i feilsvarene på PALPA 5 og 50, mens PALPA 15 er spesielt sårbar for ikke-rimpar med ortografisk likt skrivemønster. Årsaker til disse funnene og konsekvenser for videre bruk av PALPA blir diskutert.