Abstract
Jeg har benyttet meg av tidsskriftet ”Spesialpedagogikk” i ulike sammenhenger tidligere. Dette er utgangspunktet for at jeg ønsker å se på hvordan tidsskriftet, som jeg ser på som et fagtidsskrift, belyser innholdet i skolepolitiske dokumenter gjennom de siste femtini årene. Gjennom min masteroppgave ønsker jeg å utvikle mer kunnskap om, og få en bedre forståelse av, utvikling av det spesialpedagogiske fagfeltet ved å se på den politiske historien rundt spesialundervisning og ”Spesialpedagogikk”.
Problemstilling
”På hvilken måte belyses skolepolitiske dokumenter, om spesialundervisning, gjennom tidsskriftet ”Spesialpedagogikk” fra 1951 og frem til i dag?”
Med bakgrunn i lov om spesialskoler av 1951, vil jeg se på hvordan ”Spesialpedagogikk” belyser aktuelle skolepolitiske dokumenter om spesialundervisning frem til i dag. Jeg avslutter min studie med den siste utreningen ”Rett til læring”, som ble lagt frem i 2009.
Metode
Oppgaven vil bygge på kildegransking og historiskforskningsmetode. Jeg støtter meg hovedsakelig på Kjeldstadli (1999) i min metodiske tilnærming.
Kildegranskning er en teknikk, og vil av mange kalles metodologi, som hovedsakelig dreier seg om skriftlige dokumenter. Ved kildegransking er det fire sider som logisk kan skilles, rekkefølgen er ikke like viktig. Disse fire sidene kalles gjerne grunnmurens fire vegger innen historiskforskning. De fire sidene er:
1. Hvilke kilder finnes for å belyse problemstillingen?
2. Hva er de kildene vi har? Man må bestemme opphavet og hva er/var formålet med kildene. Dette kalles også ytre kildekritikk.
3. Hva står i kildene? Det handler om å tolke kildene.
4. Hva kan vi bruke kildene til? Man må bestemme relevans og troverdigheten til kildene. Det kalles gjerne indre kildekritikk (Kjeldstadli, 1999).
Utvalget i min oppgave består av skolepolitiske dokument som tar for seg spesialundervisning, på er generelt grunnlag, i stort omfang. I min gransking av ”Spesialpedagogikk” har jeg valgt å begrense meg til den årgangen, og årgangen etter at det enkelte dokumentet ble lagt frem. Totalt har jeg tatt for meg 14 dokumenter, i form av proposisjoner, meldinger og Norges offentlige utredninger (NOU) om spesialundervisning. I alt 23 årganger av tidsskriftet ”Spesialpedagogikk” er gransket i forhold til de skolepolitiske dokumentene.
Sentrale funn
På 1950- og 60-tallet, etter hva jeg har kunnet avdekke, er belysingen av de skolepolitiske dokumentene om spesialundervisning, i ”Spesialpedagogikk”, er forholdsvis smal. Jeg får inntrykk av at tidsskriftet er i hovedsak beregnet på spesialskolens virke. Det kan virke som tidsskriftet har funksjon som en intern informasjonskanal.
I 1974, i forbindelse med proposisjonen som gikk inn for å innarbeide spesialskoleloven i grunnskoleloven, mener jeg at jeg kan se en markert endring i belysningen av et skolepolitisk dokument. For første gang kommer foreldrene på banen i tidsskriftet. I tillegg endrer artiklene litt karakter. Det er vesentlig flere motargumenter og uenighet med forslagene som fremmes i de skolepolitiske dokumentene som blir formidlet gjennom tidsskriftet. Samtidig kommer flere analyser og forskningspregede artikler på trykk.
I perioden 1975-1990 raser integreringsdebatten rundt de fleste skolepolitiske dokumentene som blir lagt frem. Som Haug (1998) sier skjedde det lite i denne perioden. Ut i fra min gransking av tidsskriftet kan jeg se at det er de samme temaene som kommer opp rundt hvert dokument. Kampen for å beholde spesialskolene og argumenter mot integrering er det som i hovedsak blir belyst i denne perioden. Andre institusjoner enn bare spesialskolen blir aktualisert, og bruken av analyser, studier og undersøkelser tiltar i belysingen av dokumentene.
I takt med at lovbestemmelsene endres endrer også ”Spesialpedagogikk” fokus i innholdet i artiklene de trykker. På 1990-tallet var det i hovedsak omleggingen av den spesialpedagogiske tiltakskjeden som var temaet i fokus. Debatten rundt integrering og opprettholdelse av spesialskolene kan ut i fra tisskriftet se ut til å ha stilnet.
Gjennom hele 2000-tallet er det retten til spesialundervisning som er i fokus.
Tidsskriftet ”Spesialpedagogikk” har tydelig gått fra å være en ren informasjonskanal til å bli et kritisk tidsskrift. I perioden fra 1990-2010 er det få artikler som er ren informasjon. De fleste presenterer en analyse, en undersøkelse, forskning eller i det minste en kritisk gjennomgang rundt de skolepolitiske dokumentene.