Barn som vekker bekymring : en kvalitativ studie av pedagogiske lederes opplevelse av utfordringer og muligheter i arbeidet med barn som vekker bekymring

Abstract

Bakgrunnen for mitt valg av tema var at omsorgssvikt er et aktuelt tema med stort fokus i media og fagmiljøer. Alle har et ansvar for å se og gjøre noe i møte med barn som er utsatt for omsorgssvikt. Fra flere hold blir det hevdet at de ansatte i barnehagene er spesielt dårlige på å melde til barneverntjenesten. Min undersøkelse har hatt til formål å belyse pedagogiske lederes opplevelser i arbeidet med barn som vekker bekymring. Et formål har vært å få kunnskap om hva barnehagene gjør i forhold til disse barna. Prosjektets problemstilling var følgende: Hvilke utfordringer og muligheter opplever pedagogiske ledere i arbeidet med barn som vekker bekymring? For å belyse dette har jeg undersøkt de pedagogiske ledernes kompetanse, kunnskap om de ulike formene for overgrep, tilknytning og tegn på omsorgssvikt. Jeg har også sett på barnehagens rutiner. Informasjon om hvilke følelsesmessige utfordringer pedagogen opplever i arbeidet med disse barna og opplevelse av muligheter og utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og andre instanser blir belyst. Gjennom undersøkelsen har jeg fått innblikk i barnehagens muligheter og utfordringer til tidlig å kunne fange opp og gjøre noe med omsorgssvikt. På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturert intervju med fire pedagogiske ledere i barnehage hvor deres egne beskrivelser, erfaringer og refleksjoner ble belyst. I analysearbeidet ble det brukt en Groundet Theory inspirert tilnærming. Alle intervjuene er tatt opp på diktafon og transkribert. Resultatet av undersøkelsen tyder på at barnehagen har muligheter, men også store utfordringer i forhold til å oppdage og handle i forhold til barn som vekker bekymring. I barnehagen jobber personalet tett på barna og foreldrene. Barnehagen kan være en ekstra støtte til utsatte barn og deres familier. Med tett oppfølging, god kommunikasjon og målrettet jobbing kan barnehagen demme opp for at familiens problemer utvikler seg til å bli større enn nødvendig. Datamaterialet viser at pedagogiske ledere har vansker med å identifisere barn som vekker bekymring, når barnet ikke viser tydelige tegn på omsorgssvikt. Konkrete og tydelige tegn på fysiske overgrep og vanskjøtsel er lettest å oppdage. Funnene i undersøkelsen tyder på at de pedagogiske lederne kan mye om tilknytning, men at de ikke er bevisst på at de daglig observerer nettopp dette. Når barnehagen bruker muligheten til å observere tilknytningsatferd kan psykiske overgrep oppdages. I arbeidet med barn som vekker bekymring mener de pedagogiske lederne at de mangler kompetanse. Spesielt savner de kompetanse på tegn som indikerer omsorgssvikt, fremgangsmåte og foreldresamarbeid i bekymringssaker. De pedagogiske lederne har få muligheter til å bearbeide inntrykkene og følelsene som arbeidet med omsorgssviktsfamilier frembringer. Intervjumaterialet belyser at barnehagene har manglende rutiner for arbeidet med barn som vekker bekymring. I tillegg opplever de pedagogiske lederne en rekke utfordringer i foreldresamarbeidet. Pedagogisk leder jobber tett på foreldrene. Den tette relasjonen gjør det vanskelig å ta opp bekymringer om barnets omsorgsituasjon. Daglig møte med foreldrene, redsel for foreldrenes reaksjoner og frykt for å ta feil gjør det utfordrende å ta opp bekymringer med foreldrene. I tillegg er de pedagogiske lederne redd for at barnet tas ut av barnehagen hvis alvorlige bekymringer tas opp. I samarbeidet med barneverntjenesten er det muligheter, men også mange utfordringer. Deltagelse på barnevernets anonyme drøftingsmøter er viktig for å avklare barnehagens bekymringer. I hovedsak er de pedagogiske lederne preget av et negativt bilde av barneverntjenesten. Tidligere negative erfaringer og fremstilling i media bidrar til et slikt bilde. For å bedre samarbeidet ønsker de pedagogiske lederne en tett, personlig kontakt med barneverntjenesten. Gode erfaringer fra samarbeid bidrar til et mer positivt bilde av barneverntjenesten.