| dc.description.abstract | Bakgrunn for oppgaven
Mange kvinner som flytter til et krisesenter har med seg barn. Disse barna kan selv ha vært utsatt for vold eller vært vitne til vold mot mor. Hvilket tilbud krisesentrene har til barna som flytter dit varierer og mange barn etterlyser informasjon (Øverlien, Jacobsen & Evang, 2009). Raundalen og Schultz (2008) har utarbeidet en tiltakspakke som består av boken: ”Hjelp, pappa slår!” med en tilhørende samtaleguide som er beregnet på denne gruppen barn.
Boken ”Hjelp, pappa slår!”
”Hjelp, pappa slår!” omhandler Eivind (11) og Yngvild (5) som opplever at faren slår moren deres. Med hjelp fra familievernkontoret flytter de til et krisesenter. Underveis i boken får barna forklaringer på en rekke temaer; hva et krisesenter er, hvorfor noen voksne velger å benytte seg av vold, hvem de kan snakke med hvis de blir utsatt for vold og lignende (Raundalen & Schultz, 2008).
Teori
Raundalen og Schultz er inspirert av Antonovskys teorier om hvilke faktorer som er gjeldende for at et menneske har en god psykisk helse selv etter at det har gjennomlevd store utfordringer og traumer. Antonovsky (1987) hevder at en opplevelse av sammenheng mellom seg selv og sin tilværelse (sense of coherence) er felles for mennesker som klarer seg bra tross store belastninger. Opplevelse av sammenheng knytter han til tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Med utgangspunkt i Antonovskys teorier har Raundalen og Schultz (2008) utarbeidet fire begreper som de mener det er viktig å jobbe ut fra når man samtaler med barn som har opplevd vold: trygghet, skyldfølelse, forklaringer og fremtidsberedsskap. Oppgaven har som problemstilling: Hvordan kan tiltakspakken ”Hjelp, Pappa slår” være til hjelp for barn som bor på krisesentre? Ut fra
problemstillingen har vi operasjonalisert følgende forskningsspørsmål: Hvordan kommer trygghet, skyldfølelse, forklaringer og fremtidsberedsskap frem i intervjuene og har dette endret seg fra intervju 1 til intervju 2?
Metode
Vi har en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Informantene våre var barn på krisesenter som hadde opplevd familievold. Vi har intervjuet tre barn to ganger, til sammen seks intervjuer. Vi intervjuet barna en gang før og en gang etter at vi leste og samtalte om boken ”Hjelp, pappa slår!”. Intervjuguiden var semistrukturert med noen fastlagte kategorier, men med mulighet til å følge barnas initiativ. Hensikten var å undersøke hvordan de fire begrepene trygghet, skyldfølelse, forklaringer og fremtidsberedsskap kom frem i intervjuene. I analysen har intervjuteksten blitt kodet opp mot de fire begrepene, for så igjen å sammenligne før (intervju 1) og etter (intervju 2) høytlesingen av boken for hvert enkelt barn. Vi undersøkte om barna hadde endret sine historier i forhold til begrepene og om de kunne benytte informasjonen i boken når de fortalte om sine egne erfaringer og opplevelser.
Resultater og konklusjon
I presentasjonen av resultatene har vi fremhevet det begrepet eller de begrepene som var mest fremtredende hos hvert enkelt barn. De begrepene som ikke hadde endret seg eller endret seg lite, har ikke blitt presentert. Under høytlesingen av boken, var det forskjellige temaer som de tre informantene ønsket å diskutere. De viste mest interesse for temaer som angikk deres liv i stor grad. Alle tre barna benyttet seg av elementer fra boken i forhold til egne opplevelser i intervju 2. Det varierte hva de fremhevet. Noen av endringene var en økt følelse av trygghet, mer variasjon i uttrykk av egne følelser, en større del av skylden blir lagt på voldsutøveren, forklaringer rundt hvorfor noen blir voldelige og barna har tillegnet seg noen håndfaste strategier for fremtiden. Tiltakspakken ”Hjelp, pappa slår!” er enkel å ta i bruk, og våre tre informanter uttrykte at det var morsomt og spennende å jobbe med den. | nor |