Abstract
Oppgaven er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet Child, Language and Learning ved Institutt for spesialpedaogikk, Universitetet i Oslo. Det synes å være bred enighet om at fonologisk bevissthet er en viktig komponent i tilegnelsen av leseferdigheter. Likevel finnes det mange teorier om det kausale forholdet mellom de to ferdighetene, og om hvilke fonologiske enheter som har størst betydning i forhold til leseferdigheter. I denne oppgaven forsøker jeg å belyse rimbevissthet og fonembevissthet sin relative styrke i forhold til prediksjon av leseferdigheter, og har på bakgrunn av teori og tidligere empiri utledet følgende hypoteser:
I Rimbevissthet ved 4 år har ikke unik prediksjonsverdi i forhold til ordavkoding ved 6 år, etter at det er kontrollert for fonembevissthet ved 5 år.
II Rimbevissthet ved 4 år kan forklare variasjon i fonembevissthet ved 6 år etter at det er kontrollert for autoregressor (fonembevissthet ved 5 år).
Hypotesene belyses ved bruk av et kvantitativt og longitudinelt design, og data fra tre års testing. Utvalget består av rundt 200 barn fra en kommune utenfor Oslo, med norsk som morsmål og normal språkutvikling. Videre er dataene basert på testresultater fra rim- og fonembevissthet ved 4 år, fonembevissthet ved 5 år samt fonembevissthet og ordavkodingsferdigheter ved 6 år. Ved bruk av SPSS er det utarbeidet deskriptiv statistikk for de aktuelle variablene, samt gjennomført multiple hierarkiske regresjonsanalyser for å identifisere de enkelte variablenes unike forklaringsverdi for ordavkoding og fonembevissthet.
Kunnskap om de ulike fonologiske enhetenes relative prediksjonsverdi er viktig for kartlegging, så vel som generell stimulering og opplæring. Ved undersøkelse av hele utvalget, hadde rimbevissthet ved 4 år en unik prediksjonsverdi for ordavkoding ved 6 år etter kontroll for fonembevissthet ved 5 år, på 3,9%. Når utvalget ble splittet i de 75% sterkeste og 25% svakeste på ordavkoding, endret imidlertid rimbevissthetens prediksjonsverdi seg til henholdsvis 0,3% og 21,2 %. Dette kan tolkes som at rimbevissthet er en viktig prediktor for de aller første leseferdighetene, men at fonembevissthet overtar som den mest betydningsfulle prediktoren etter hvert som barna lærer å lese.
Rimbevissthetens unike prediksjonsverdi for fonembevissthet ved 6 år etter kontroll for autoregressor, viste seg å være på 7,8% for hele utvalget sett under ett. Dette indikerer at rimbevissthet påvirker leseferdigheter indirekte gjennom fonembevissthet.