Læringsmiljø i skolen : en survey-undersøkelse om hvordan lærere arbeider for å utvikle læringsmiljøet

Abstract

Bakgrunn og formål med oppgaven I min masteroppgave ønsker jeg å se på hvordan lærere i skolen arbeider for å utvikle læringsmiljøet i sine klasser. Det er mye fokus på at den norske skolen ikke er god nok, og lærerne må ofte ta mye av skylden for dette. Gjennom Opplæringsloven og Læreplanen blir det gitt tydelige henvisninger til at arbeid med læringsmiljøet er viktig. Det finnes også flere skolebaserte tiltaksprogram som har som mål å utvikle positive læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet satte i 2009 i gang en femårig satsing for å bedre skolens læringsmiljø. Denne satsingen kalles ”Bedre læringsmiljø 2009-2014”. En viktig del av denne satsingen er veiledningsmateriellet ”Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø”. Dette ”Veiledningsmateriellet” danner utgangspunktet for undersøkelsen som er gjennomført i dette mastergradsprosjektet. Problemstilling ”Hvordan samsvarer læreres praksis med forbedring av klassens læringsmiljø med Utdanningsdirektoratets ”Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø”?” I tillegg til denne hovedproblemstillingen har oppgaven en underproblemstilling: ”Hvilke momenter fra ”Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø” viser den største sammenhengen med lærerens totale vurdering av eget læringsmiljø? Metode og materiale For å løse disse problemstillingene har jeg valgt å gjennomføre en survey-undersøkelse med spørreskjema. Dette er en kvantitativ forskningsmetode. Spørreskjemaet som er benyttet, er konstruert spesielt for denne undersøkelsen og er basert på veiledningsmateriellet ”Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø”. Utvalget til undersøkelsen er lærere som arbeider ved fire forskjellige skoler i Oslo-området. Svarprosent på undersøkelsen er 58.8 %. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet dataprogrammet Statistical Packages for Social Sciences 16. (SPSS.16). I den statistiske analysen er det benyttet frekvenstabeller og students t-test for uavhengig variabel. Resultater og konklusjon Spørreskjemaet som er benyttet i undersøkelsen, baserer seg på ulike kategorier som ”Veiledningsmateriellet” angir som viktig i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Disse kategoriene er: klasseledelse, relasjoner mellom lærer og elev, relasjoner mellom elevene, sosial kompetanse, mobbing, regler og regelhåndhevelse, forventninger til elevene, samarbeid mellom skole og hjem og involvering av elevene i arbeidet med læringsmiljøet. Det generelle inntrykket er at resultatene fra undersøkelsen samsvarer godt med ”Veiledningsmateriellet”. Under kategorien, ”samarbeid mellom hjem og skole” viser resultatene imidlertid at dette ikke blir lagt vekt på i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Konklusjonen i forhold til hovedproblemstillingen er derfor at informantene arbeider med å utvikle læringsmiljøet på hensiktsmessige måter innenfor alle kategoriene bortsett fra kategorien samarbeid mellom hjem og skole. Dette betyr at informantene har muligheten til å utvikle sitt samarbeid med elevenes foresatte ved å involvere dem i skolens arbeid på områder som strekker seg utover arbeid med faglig utvikling. Dette vil kunne utvikle læringsmiljøet ytterligere Resultatene i forhold til underproblemstillingen viser en stor overvekt mot variabler under kategorien klasseledelse. De fleste variablene som viser signifikant forskjell i means (gjennomsnitt) for informantenes egen vurdering av læringsmiljøet, dreier seg om situasjoner hvor læreren er i kontakt med elevene. De variablene som dreier seg om arbeid hvor man kan tenke seg at informanten ikke ser direkte innvirkning på læringsmiljøet, viser ikke signifikant forskjell i means. Konklusjonen for underproblemstillingen er derfor at informantene legger vekt på de momentene fra ”Veiledningsmateriellet” hvor de kan se innvirkningen de har på læringsmiljøet. Dette kan føre til at lærerne nedprioriterer å arbeide med de andre forholdene, noe som igjen kan føre til at arbeidet med læringsmiljøet blir mindre helhetlig og mer fragmentert.