Abstract
Bakgrunn, problemstilling og formål:
Første året i masterstudiet ble vi vist en film, der en ektefelle til en afasirammet holdt et foredrag. I dette foredraget sa ektefellen en setning som skapte store refleksjoner hos meg: Da VI fikk afasi. Dette fikk meg interessert i de pårørendes situasjon og hvordan de mestrer situasjonen som pårørende til en afasirammet.
Når et menneske får afasi har det ikke bare påvirkning på den afasirammede, men også dens nære. Det at et medlem i en familie får afasi fører til store endringer i familiens normale funksjon (Michallet, Tétreult og Le Dorze, 2003). Ofte vil ektefeller av afasirammede ha vansker med å tilpasse og mestre den nye situasjonen. Mestringsprosessen kompliseres av vansker med kommunikasjon med ektefellen (Michallet, Le Dorze og Tétreault, 2001).
På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling formulert:
Hvilke faktorer er sentrale for mestring hos ektefeller til afasirammede, og på hvilken måte påvirker de mestringsprosessen?
Problemstillingen ble operasjonalisert i tre forskningsspørsmål:
1) Hvilke forandringer ble opplevd?
2) Hvilke personlige ressurser påvirker mestringsprosessen, og på hvilken måte?
3) Hvilke sosioøkologiske ressurser påvirker mestringsprosessen, og på hvilken måte?
Formålet med denne undersøkelsen var å belyse en gruppe, som kan virke noe glemt i det logopediske arbeidet. Gjennom å belyse ektefellers subjektive opplevelse av situasjonen kan man i større grad gi god veiledning til pårørende. Gjennom god veiledning kan man øke livskvaliteten til både til ektefellen og den afasirammede
Metode og analyse:
Denne undersøkelsen har en fenomenologisk tilnæring. En fenomenologisk studie er ute etter å gripe menneskers subjektive opplevelser av et fenomen. Innenfor fenomenologiske studier blir det som regel benyttet kvalitative metoder som fremgangsmåte. For å svare på problemstillingen, og dens underliggende forskningsspørsmål, ble det brukt kvalitativt intervju for å innhente data. Fem ektefeller til afasirammede ble intervjuet, der det ble brukt en semistrukturert intervjuguide. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert underveis. Dataene ble kodet i kategorier. Kategoriene er basert på relevant teori, samt dataene. Det ble benyttet NVivo, et dataverktøy for kvalitativ forskning, i kodingsprosessen.
Resultat og konklusjon:
Funnene fra dette studiet trekker frem ulike faktorer som påvirker mestring hos ektefeller. Faktorene som ble sett på sentrale for mestring hos ektefeller til afasirammede ble satt under de aktuelle forskningsspørsmålene. Under det første forskningsspørmålet var følgende faktorer sentrale: Opplevelsen av å få en syk ektefelle, engstelse, forandringer i hverdagen, kommunikasjon og nettverk. Sentrale faktorer under forskningsspørsmål to var: Å gjøre noe for seg selv, å tenke positivt, samt å skaffe informasjon. Under det siste forskninsspørsmålet var følgende faktorer sentrale: Ektefellen, nettverk foreninger og hjelpeapparatet. Hvordan disse faktorene påvirker mestringen til ektefellene beror på hvordan faktorene oppfører seg, og hvordan de oppleves. Samme faktorer kan hos noen oppleves som ressurser for mestring, mens hos andre som mestringshemmende. I tillegg er hvordan faktorene påvirkes og relateres til hverandre viktig for informantenes mestring, samt hvilke forandringer som opplevdes.