Elever med utviklingshemning og inkludering i skolen : en studie av hvordan foreldre til barn med utviklingshemning opplever inkludering og samarbeid med skolen

Abstract

Bakgrunn og formål: Jeg vil i denne masteroppgaven undersøke i hvilken grad foreldre til elever med utviklingshemning opplever at deres barn blir inkludert i skolen og i hvilken grad de opplever at opplæringen er tilpasset deres barns behov. Jeg vil også belyse hvordan foreldrene opplever samarbeidet med skolen. Jeg vil vite mer om foreldrenes opplevelse av elevenes skolefaglige og sosiale forutsetninger, og om disse forutsetningene får betydning for inkluderingen. Problemstilling og begrepsavklaring: Det er foreldrenes erfaringer med inkludering i skolen jeg vil belyse. Mitt fokus ligger først og fremst på foreldrenes opplevelser med inkludering og samarbeid med skolen. Min problemstilling er følgende: ”Hvilke erfaringer har foreldre til barn med utviklingshemning med samarbeidet med skolen og opplæringen, og hvordan opplever de at deres barn er inkludert?” Metode: Foreldres erfaringer kan undersøkes ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder. Det er valgt en kvalitativ forskningstilnærming som metode, da dette er godt egnet når en ønsker å fange opp informantenes opplevelser og erfaringer (Dalen, 2004) og hvordan han/hun forstår sin egen verden (Kvale, 2001). Det kvalitative forskningsintervjuet oppfordrer informanten til å fortelle om sine erfaringer. Dersom forskeren er usikker på hva informanten mener, er det mulig å stille spørsmålet på ny, samt komme med oppfølgingsspørsmål (Dalen, 2004). Utvalget består av tre foreldre til barn med utviklingshemning i østlandsområdet. Datainnsamlingen har foregått ved gjennomføring av et kvalitativt intervju. Dataanalyse: Etter at intervjuene var transkribert kodet jeg materialet. Uttalelsene sa noe om hva som var de viktigste temaene, og hvor hovedtyngden i analysen skulle ligge. Jeg kategoriserte dermed datamaterialet på ny, i forhold til funnene jeg gjorde under kodingen. Når de nye kategoriene ble til, tenkte jeg på hvilke punkter det ville være viktig å belyse i forhold til å svare på problemstillingen senere i oppgaven. Jeg har oppsummert funnene fra undersøkelsen og belyst de med tidligere brukt teori. I enkelte av underoverskriftene har jeg også benyttet meg av tidligere brukt empiri. Resultater: Selv om alle informantene uttrykte at inkludering i liten grad ble gjennomført i forhold til deres barn, opplevde de skolens innstilling til inkludering forskjellig. Alle informantene uttrykte enighet om at eneundervisning var en god løsning, faglig sett. De så alle utfordringer i forbindelse med eneundervisning og den sosiale fungeringen. Alle informantene skildret en ganske svak sosial fungering hos deres barn. De tre elevene hadde et stort sosialt støttebehov og behov for tilpassede rammer i forhold til deres forutsetninger. Barna fungerte bedre sosialt hjemme og i bolig enn de gjorde på skolen og foreldrene i undersøkelsen fortalte at det var på den sosiale fronten at barna slet, mer enn faglig sett. De trakk frem mangler i barnas sosiale ferdigheter. I de tilfellene der skolen la opp til undervisning i forhold til barnets behov og forutsetninger, ytret foreldrene tilfredshet. Konklusjoner: Informantenes erfaringer tyder på at det er viktig at det i elevgruppen ikke er for mange elever. Elevene trenger gradvis tilpasning i liten gruppe før de kan tilpasses en større gruppe. Foreldrenes erfaringer viser at det er et behov for mer kartlegging av elevenes faglige ståsted. En god kartlegging kan gjøre at elevene utvikler seg faglig slik de har forutsetninger for. Elevene bør få utvikle seg faglig slik de har forutsetninger for og de trenger tiltak som er tilpasset hver og en. Dette burde synliggjøres i opplæringen. Funnene tyder på at skolen bør ha en regelmessig dialog med foreldrene. På den måten kan partene opparbeide en felles forståelse for hva eleven trenger og hvilke forventninger som skal stilles. Eneundervisning er i mange tilfeller den formen for undervisning der eleven har størst faglig utbytte, men det gjør samtidig at eleven i mindre del tar del i det sosiale fellesskapet i klassen. Det er en utfordring å inkludere elever med utviklingshemning når de i liten grad tar del i klasseundervisningen.