Pedagogisk analyse system (PAS) : en kvalitativ undersøkelse av læreres nytte av PAS-kartlegging i undervisningen

Abstract

Bakgrunn og formål

PAS er et kvalitativt analyseredskap som baserer seg på interaksjonen mellom elev og kartlegger. Kartleggeren er ikke en såkalt ”objektiv” person som ser på ”utenfra”, men en som foreslår måter eleven kan løse oppgavene på. Det letes ikke etter hva eleven ikke kan, men etter hva eleven kan. I løpet av de siste årene har en rekke elever ved voksenopplæringen blitt PAS-kartlagt, og resultatene kan ha gitt lærere og elever bedre arbeidsmetoder for læring. Lærerne har fått vite resultatene fra kartleggingen og kan ha tatt denne kunnskapen i bruk i undervisningen av den enkelte elev. I masteroppgaven ønsket jeg å undersøke om lærere, etter å ha hatt mulighet til å undervise ut fra denne kunnskapen, opplever at det har noen betydning.

Problemstilling

Hvilken nytte opplever spesialpedagoger ved voksenopplæringen å ha av at elever blir kartlagt med PAS (Pedagogisk Analyse System)? Jeg satte opp følgende forskerspørsmål: Opplever lærerne at elevene har blitt motivert av PAS - kartleggingen og tilretteleggingen av undervisningen som PAS - kartleggingen har ført til? Har lærerne fått arbeidsredskap som de opplever som nyttige? På hvilken måte har PAS-kartlegging påvirket hvordan lærerne tilrettelegger sin undervisning? Ut fra det siste forskerspørsmålet ønsket jeg å innhente konkrete eksempler på tilrettelegging av undervisning ut i fra PAS-resultater.

Teori

PAS-systemet og de fire grunnleggende teoriene som danner bakgrunnen for PAS presenteres: Gardners teori om de mange intelligenser, Lurias blokkmodell, Vygotskys teori om sonen for den nærmeste utvikling og Blooms taksonomi.

Metode og materiale

Den metodiske tilnærmingen var kvalitative semistrukturerte intervju. Jeg gjennomførte intervju av 5 lærere i voksenopplæringen, intervjuene ble tatt opp digitalt og så transkribert. Analysen ble foretatt etter et hermeneutisk fortolkningsprinsipp, hvor nedskrevne uttalelser i materialet som var ”experience near” var det første grunnlaget for kategorisering, meningsfortetting og meningsfortolkning. Etter hvert ble alt materialet gjennomgått etter samme metode, med intervjuguiden som utgangspunkt for kategorisering. Den endelige framstilingsform er tematisering, med problemstilling og forskerspørsmål som utgangspunkt.

Resultater og konklusjoner

Undersøkelsen har belyst flere områder hvor lærerne opplever å ha nytte av at elevene har blitt PAS – kartlagt. Det oppleves fra lærernes side som at undervisningen kan bli bedre tilrettelagt ut fra informasjonen fra PAS-konsulenten etter kartlegging. Det blir synlig hva en bør legge vekt på i undervisningen og hva en ikke bør legge vekt på. Lærerne opplever at elevene har blitt motivert av å bli kartlagt med PAS, og at den tilrettelagte undervisningen som har blitt igangsatt ut fra kartleggingens resultater, fører til mestring og økt selvtillit. Funnene viser stor variasjon i hvilke tilrettelegginger lærerne har gjort ut fra kartleggingen. Dette kan tyde på at lærerne får økt sine kunnskaper om den enkelte elevs unike behov som et resultat av kartleggingen, og at de gjør seg nytte av denne kunnskapen i sin tilrettelegging av undervisningen. Ikke minst opplever alle lærerne disse endringene som positive for sine elever. Jeg opplever det som interessant at funn viser at PAS-kartleggingen har ført til at lærere har knyttet undervisningen tettere opp mot livet utenfor skolen. Undersøkelsens funn når det gjelder om lærerne opplever å ha fått nyttige arbeidsredskap, peker på nytten av samarbeid og fokus på enkeltelever.