| dc.description.abstract | Bakgrunn for undersøkelsen
Jenter med innadvendt problematikk har både fellestrekk og forskjeller, det de har felles er en tendens til å vende tanker og følelser innover mot seg selv og lide i stillhet, i møte med ulike typer påkjenninger. Det kan være vanskelig å få og opprettholde en gjensidig åpen kontakt med dem generelt, samt å oppdage at de lider når de gjør det – hvis man ikke har kunnskap om hvordan psykososial innadvendt atferd kan arte seg.
For noen år tilbake var det mer vanlig å være stille, reseptiv, lydhør og pliktoppfyllende ovenfor enhver autoritet. Det var vanlig at man gjorde som man ble bedt om, uten protester eller argumenter. I skolen underviste læreren og elevene tok i mot det som ble formidlet. Det var vanlig at man måtte pugge stoffet og de som klarte dette ble sett på som flinke. Læreren hadde en aktiv rolle, mens elevene ble de passive mottakerne. Prosjektmetoden som har kommet i senere tid har forandret dette, den krever at man forstår stoffet og kan formidle det videre. De stille og sjenerte elevene taper ofte i skolen fordi de gjør det dårligere i muntlige, praktiske og estetiske fag (Stangeland 2007). Å være innadvendt i dag kan være vanskeligere enn noen gang fordi de innadvendte elevene ikke ønsker å være passive i timen, men mange elever har lav selvoppfatning, dårlig tro på evner og opplever en form for indre stress.
Formål og problemstilling
På bakgrunn av denne nye metoden har problematikken rundt de stille elevene blitt et aktuelt tema. Det tvinger de stille elevene ut i rampelyset, noe som fører til at lærere ikke bare kan overse dem og la de være i fred. Det er stilt nye krav til elevrollen, man må være med på fremføringer av egenvalgte temaer og prosjekter, delta aktiv i rollespill, deklamere egne og andres tekster og respondere under prosess-skriving. Dette igjen krever at eleven er selvhevdende og trygg i sin rolle, og at man kan samarbeide med andre. Dette er både en stor utfordring for lærer og elev.
Hensikten med denne oppgaven er å få fokus på de innadvendte elevene og hvordan skolen ivaretar disse. Jeg ønsker derfor å se på lærernes erfaring og oppleveleser i forhold til tiltak for disse elevene. På bakgrunn av teori og tema for oppgaven, er min problemstilling:
”Hvordan opplever lærere innadvendte elever og tiltakene for disse elevene i skolen?”.
Metode
I min studie har jeg valgt å bruke et semi-strukturert intervju. Et intervju er en samtale hvor kunnskap produserer gjennom interaksjon mellom intervjuer og intervjuperson. Gjennom dette kan man utveksle synspunkter og ha en samtale om et tema som interesserer begge parter (Kvale 1997). Når man intervjuer kommer man nærmere inn på informantene via en direkte dialog, man vil kunne få mer beskrivende og utdypende svar og har mulighet for å stille oppfølgende spørsmål. Fog (1994) hevder at formålet med et forskningsintervju er å fange subjektets perspektiv, og at samtalen er spesielt god til dette. Ved å bruke et semi-strukturert intervju er samtalen på forhånd rettet mot bestemte temaer som forskeren har valgt ut (Dalen 2004). Samtalen er både strukturert rundt spørsmålene for temaet, samtidig som det delvis er åpent for nye innspill. Jeg har ut i fra dette laget en intervjuguide som tar for seg de sentrale temaene jeg er interessert i.
Resultater
Mine informanter var stort sett enige i beskrivelsen av innadvendt atferd, lærerne opplevde elevene som stille, sosialt isolerte, utrygge og engstelige i sin måte å være på. Å ha innadvendte elever i klassen kan være både krevende og utfordrende. Lærerne så på kommunikasjon som det som er mest utfordrende i forhold til disse elevene, å få i gang en dialog. Å lytte, forstå og bekrefte det elevene opplever vil bygge opp under en god relasjon, som er viktig for å kunne hjelpe. Ut i fra utsagnene til informantene mine virker det som de har reflektert en del rundt sin egen rolle som lærer, og hva som kan være til det beste for elever med innadvendt atferd.
Samarbeid med foreldre og andre instanser kan oppleves som vanskelig og utfordrende i følge mine informanter. Noen av foreldrene til de innadvendte elevene har selv problemer og de dukker ikke opp på møter. Noen foreldre er passive og vanskelig å kommunisere med, akkurat som elevene. Et godt samarbeid i forhold til foreldrene kan gi utslag ved at eleven trives bedre på skolen. | nor |